Brudleruta: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Louise flyttet siden Brudledruta til Brudleruta: Korrigert navn på artikkelen)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Brudleruta''' er en gammel ferdselvei mellom kommunene [[Sirdal]] og [[Kvinesdal]].  Ruta er i dag laget som en rundtur hvor det er mulig å starte enten fra [[Josdal]] eller fra [[Salmeli]] i Kvinesdal.
'''Brudleruta''' er en historisk vandrerute som går langs en gammel ferdselvei mellom kommunene [[Sirdal]] og [[Kvinesdal]].  Ruta er i dag laget som en rundtur hvor det er mulig å starte enten fra [[Josdal]] eller fra [[Salmeli]] i Kvinesdal.


==Historie==
==Historie==

Sideversjonen fra 11. jun. 2015 kl. 08:10

Brudleruta er en historisk vandrerute som går langs en gammel ferdselvei mellom kommunene Sirdal og Kvinesdal. Ruta er i dag laget som en rundtur hvor det er mulig å starte enten fra Josdal eller fra Salmeli i Kvinesdal.

Historie

Navnet brudleruta har sitt utgangspunkt i "brudled" – et brudefølge. I Agder er det spesielle at et brudled ikke bare var selve brudefølget, men også en rad med steiner lagt etter hverandre i en linje på bart fjell. Historien forteller at det var brudefølget som la steinene til minne om bryllupsdagen da brudefølget gikk over heia. Det kunne være heieovergangen mellom bryllupsgården og kirken, eller det kunne være heieovergangen der bruden kom i fra og heieovergangen der brudgommen kom i fra. For hver deltaker i brudefølget ble det lagt ned en sten. Historien forteller at de største steinene skulle symbolisere brud og brudgom. I noen brudler finnes det mindre steiner, og det var gjettet på at der barn som la ned de små steinene. Brudeldene ligger ofte på steder hvor det var naturlig å hvile, enten på halvveien eller på det høyeste punktet på heieovergangen. Hvorfor det ble lagt brudled er usikkert – kanskje var det for å holde onde ånder unna brudefølget? Enkelte mener at det kan ha sitt opphav i Bibelen. Å legge brudled var en gammel tradisjon, kjent fra 1600–tallet i inder Agder og det siste kjente ble lagt i 1916. I følge Harald Polden [1] kommer det tydelig frem at det første "brudefølget" av steiner ikke måtte røres, selv når det minket på egnede steiner. Steinene som var lagt skulle ligge i fred. I tillegg til at veien var en gammel kirkevei var den også brukt som krøttervei når bøndene skulle ha dyrene vestfra over til heiene ved Knaben. Veien var også en ridevei, og det er kjent at turister begynte å bruke veien svært tidlig.


Beskrivelse av turen

Turen er ikke spesielt krevende å gå. Utgangspunktene er enten Josdal i Sirdal eller Salmeli i Kvinesdal. Ruta er lagt opp som ei rundløype. Hvis du ønsker så kan ruta være en to dagers tur med overnatting på Salmeli eller du kan ta den som en lang dagstur. Hvis du starter fra P-plassen i Josdal i Sirdal må du gå et stykke på en anleggsvei, inn til Ravnestølstjønn. Her står det et skilt som viser til Salmeli, og den merkede stien følges bratt opp skaret ved Ravnestølen til flatene rett sydvest for Djupetjødn. Fra Djupetjødn går stien videre mellom Moldbrottjørni som er lokalisert i nordvestlig retning og Moldbrotvatnet i sørøstlig retning. Mellom Djupetjødn og Moldbrottvatnet finner du «Løven» og «Prinsen». Stien fortsetter i relativt flatt lende mot Holmevatnan hvor du finner brudelene og et fangstanlegg, sannsynligvis fra steinalderen. Her er det også flott utsikt mot Hovsknuten. Stien fortsetter videre i nordøstlig retning, før den går ned skaret i Josdalen og kommer ut på den gamle kirkeveien ved Hovknutvatnan. Her kan veien enten følges vestover mot Diplane og Snøfonnskardet hvor det også er et stort felt med brudler, eller fortsette østover mot Attlakstølen og ned til Salmeli. Stien følger langs en flott bekk, gjennom et frodig dallandskap ned til Bakketjønna. Her går bekken utfor og ned mot Salmeli hvor det er overnattingsmuligheter i den gamle Løa over bekken (lenke kulturminnesøk).. Bekken krysses på bru på flatene, det er muligheter for overnatting i tilknytning til bruket "der oppe" eller du gå ut gjennom buvegen til p-plassen ved grinda. Det er selvsagt også muligheter for å starte turen ved Salmeli, men da er det telt som er alternativ til overnatting hvis den skal være en to-dagers tur.

Hvis turen tas som en to-dagers går neste etappe opp igjen fra Salmeli til Attlakstølen og til stiskillet ved Hovknutvatnan. Her går løypa på sydsiden av Hovknutvatnan, slakt oppover mot Leitet og til det lille vannet Diplane og videre til Snøfonnskardet hvor det er et felt med brudler og en halfarstein. Veien gikk videre ned Guddal, men her er brudleruta lagt sørøstover opp mot Hovsknuten. På toppen av Hovsknuten (920 moh) er utsikten storslagen utover et typisk villmarkspreget, heielandskap i Indre Agder. Her er det områder uten tekniske inngrep (INON) som er viktige for spesielle fuglearter og villrein. Fra Hovsknuten følges stien ned til Moldbrottjørni og videre tilbake til utgangspunktet ved Ramnestølen og Josdalen.

Kulturminner og severdigheter langs ruta

Langs hele brudleruta finnes det flere kulturminner som viser hvordan naturressursene har blitt utnyttet gjennom en lang tidsperiode. Det er flere fangstanlegg langs Brudledruta. I nærheten av det store feltet med brudler på Josdalheii er det funnet deler av et ledegjerde som har vært en del av et større anlegg. Slike tørrmurte konstruksjoner er vanlige mange steder i snaufjellet. I tilknytning til ledegjerde kan man også finne bogasteller hvor jegerne har sittet og ventet med pil og bue for å skyte dyrene. Her er også minner som viser at vegfarende hadde fantasien i orden. Det er også flere støler langs ruta, men i dag er det ingen aktiv stølsdrift på noen av disse. Ved Salmeli finnes en av de lengste og mest intakte buveier i Kvinesdal kommune. En buvei er en vei som er inngjerdet med langsgående steingjerder. Ofte går den fra går den fra gården til et utmarksbeite. Buveiene opptrer fra i forbindelse med jernalderen og kan ha sammenheng med framveksten av jernaldergårder. Det er i hovedsak to steder langs ruta at selve brudlene kan sees: den største ansamlingen ligger på Jostdalsheii, og en litt mindre ved Rundatjødnreet/Snøfonnskardet

  1. Hagelands, Torfinn Stå i stein, 2013

Kilder

  • Per Seland: Sirdal, Gard og Ætt, Utgitt av Sirdal kommune 1988
  • Torfinn Normann Hageland: Stå i stein, Utgitt av Vest-Agder fylkeskommune, 2013
  • Torfinn Normann Hageland: Den store Hellerboka, Utgitt av Vest-Agder fylkeskommune, 2008
  • Tobias Salmelid: Salmeli - Fjellgrenda og folket ned gjennom tidende – i tekst og bilder, eget forlag 2007.
  • Solveig Egeland: Kvinesdal - verdifulle kulturlandskap fra fjord til hei. Kvinesdal kommune 2002.


Historiske vandreruter logo.png Artikkelen Brudleruta inngår i prosjektet «Historiske vandreruter». Målet med dette prosjektet er å øke kjennskapen til og bruken av gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter. Den Norske Turistforening (DNT) og Riksantikvaren samarbeider om prosjektet.[1] Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via prosjektforsida og denne alfabetiske oversikten.