Bruk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Bruk''' har i sammenheng med primærnæringene og industrien to hovedbetydninger: * Virksomhetstyper: landbruk, skogbruk, havbruk, sagbruk, møllebruk osv. * Enkeltvirksomheter:…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Innen landbruket refererer bruk eller gårdsbruk normalt til en selvstendig, [[matrikkel|matrikulert]] driftsenhet; en gård kan ha flere bruk. Dette er årsaken til at vi bruker [[gårdsnummer]] og [[bruksnummer]] for matrikulert eiendom. | Innen landbruket refererer bruk eller gårdsbruk normalt til en selvstendig, [[matrikkel|matrikulert]] driftsenhet; en gård kan ha flere bruk. Dette er årsaken til at vi bruker [[gårdsnummer]] og [[bruksnummer]] for matrikulert eiendom. | ||
I industri har mange større bedrifter blitt omtalt som bruk. Det har også vært vanlig med sammensetninger som brukseier, [bruksskole]] med mer. | I industri har mange større bedrifter blitt omtalt som bruk. Det har også vært vanlig med sammensetninger som brukseier, [[bruksskole]] med mer. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== |
Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 08:04
Bruk har i sammenheng med primærnæringene og industrien to hovedbetydninger:
- Virksomhetstyper: landbruk, skogbruk, havbruk, sagbruk, møllebruk osv.
- Enkeltvirksomheter: (gårds-)bruk, sagbruk osv.
Ordet kommer rett og slett fra verbet 'å bruke'.
Innen landbruket refererer bruk eller gårdsbruk normalt til en selvstendig, matrikulert driftsenhet; en gård kan ha flere bruk. Dette er årsaken til at vi bruker gårdsnummer og bruksnummer for matrikulert eiendom.
I industri har mange større bedrifter blitt omtalt som bruk. Det har også vært vanlig med sammensetninger som brukseier, bruksskole med mer.
Litteratur og kilder
- Bruk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka.
- Bruk på Wikipedia på bokmål og riksmål.