Brumunddal

Brumunddal sett fra vest.

Brumunddal stasjon.

Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.

Brumunddal, lokalt kjent som «Dala», er et tettsted i Ringsaker kommune, bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9282 innbyggere i 2012.

Brumunddal vokste fram etter at Dovrebanen ble åpnet fra Hamar til Tretten i 1894. Stedet har fått navn etter elva Brumunda, som det har vokst fram på begge sider av. Historisk sett var dette grensa mellom Ringsaker og Vang, senere Furnes. Brumunddal var således et naturlig midtpunkt da den nye storkommunen Ringsaker ble opprettet i 1964. Brumunddal kirke ble innviet i 1965. Senere har også Europaveg 6 blitt anlagt langsmed tettstedet.

Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det en del konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er Globus Maskinfabrikk, som ble etablert i 1911.

Brumunddals røtter

Den første som argumenterte for å anlegge en by ved utløpet av Brumunda, var soknepresten i Vang fra 1789, Abraham Pihl (1756-1821). Han mente at Norge måtte gjøre seg uavhengig av både Danmark og England, og ønsket derfor en større egen industri her hjemme. Pihl bruke både beliggenheta og den industrielle virksomheta som allerede fantes på stedet, med kverner, sager og smier, som argument for at en ny by burde anlegges nettopp der Brumunddal ligger i dag. Nærmere bestemt mente han at byen burde anlegges mellom Deglum og Fangberget, der Brumunda «styrtet ut i fjorden med veldige vassmengder». Pihl mente også at det burde opprettes et universitet i den nye byen: Ifølge ham ville det være uheldig «å legge en slik læreanstalt til Kristiania, der tenkemåten ennå var dansk og ville være det lenge».

Pihls forslag ble ikke tatt til følge av myndighetene, og etter hans død fikk professor Gregers Fougner Lundh (1786-1836) i oppdrag å undersøke mulighetene av å anlegge en kjøpstad på Opplandene. Lundh mente at Nerkvern stod sterkt når det gjaldt fordelaktig byggegrunn, men at stedet var utsatt for oversvømmelser i elva, og at innseilinga fra Mjøsa var lang mot en grunn strandbredd. Lundhs konklusjon ble derfor at kjøpstaden måtte anlegges enten på Lillehammer eller på Hamar, og personlig argumenterte han for det siste alternativet. Bakgrunnen for dette var sannsynligvis at svogeren hans, Frederik Borchgrevink (1776-1839), var eier av Storhamar, og at det ville være nødvendig å selge deler av garden for å anlegge by der. Borchgrevink skyldte Lundh en del penger, og denne ville altså få fordringene sine innløst hvis Hamar ble by. Enden på visa ble imidlertid at Lillehammer fikk bystatus, det ble ikke anlagt by hverken på Hamar eller Brumunddal, og Borchgrevink mistet Storhamar på tvangsauksjon i 1825.

Etymologi

Elvenavnet «Brumunda» kommer av brim, som betyr «brenning, bølgebryting», og navnet kan derfor bety «elva som bruser, skvulper».

Litteratur

• «Brumunddal» i Store norske leksikon.
• Brumunddal på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Reidar Bækkelund. Furnes bygdebok IV. Furnes historielag, 1987.
• Hans Chr. Johansen. «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», Historisk Tidsskrift nr. 1/2008, s. 87-100.

Denne siden er en spire. Du kan hjelpe den til å vokse seg stor og sterk! Denne sida er ei spire. Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk!