Bryggen: Forskjell mellom sideversjoner
(litt mer) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hanseviertel Bergen.jpg|Noen av husene på Bryggen.}} | {{thumb|Hanseviertel Bergen.jpg|Noen av husene på Bryggen.}} | ||
'''[[Bryggen]]''' i [[Bergen]], i årene 1857 til 1945 kalt ''Tyskebryggen'' er den gamle trebebyggelsen på østsiden av [[Vågen (Bergen)|Vågen]] med byggeplan og hustyper. Disse stammer både fra [[Hansaforbundet|hanseattiden]], men også tidligere enn dette | '''[[Bryggen]]''' i [[Bergen]], i årene 1857 til 1945 kalt ''Tyskebryggen'' er den gamle trebebyggelsen på østsiden av [[Vågen (Bergen)|Vågen]] med byggeplan og hustyper. Disse stammer både fra [[Hansaforbundet|hanseattiden]], men også tidligere enn dette. | ||
Bryggen er et av [[verdensarven|verdensarvstedene]] i Norge. | Til Bryggen regnes i dag et område på ca. 13 dekar med 61 [[Bygningsvern|fredede bygninger]]. Bryggen er knytta til [[hansaforbundet]] historie i byen, og husene var både boliger for handelsfolk, kontorer og lagerrom. | ||
Bygningsrekken med hus oppført i parallelle rekker vinkelrett inn fra kaifronten med gavlen mot sjøen er eksempel på arkitektur som har eksistert i nærmere 900 år. Denne tradisjonelle trearkitekturen viser Bergen som en av de eldste handelsbyene i Nord-Europa, og dette anlegget er den eneste som har bevart originale stukturen innenfor byens sentrum i byer som ikke var medlem av Den hanseatiske ligaen. | |||
Bygningene slik de står idag er oppførte etter [[Bybrannen i Bergen 1702|bybrannen i 1702]]. Etter brannene i 1955 og 1958 er rundt en firedel av bygningene fortsatt intakte. | |||
Den opprinnelige bruken av bryggeområdet varte helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. | |||
Bryggen har siden 1979 vært et av [[verdensarven|verdensarvstedene]] i Norge. | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 16: | Linje 24: | ||
* [https://snl.no/Bryggen_i_Bergen Bryggen i Bergen] på ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/Bryggen_i_Bergen Bryggen i Bergen] på ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [https://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bryggen-i-Bergen Bryggen i Bergen] hos [[Riksantikvaren]] | * [https://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bryggen-i-Bergen Bryggen i Bergen] hos [[Riksantikvaren]] | ||
* [http://whc.unesco.org/en/list/59 UNESCO Verdensarvsenter - Bryggen] | |||
* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Fkulturmiljo%2FK5 Bryggen] på [[Riksantikvaren]]s nettsted [https://kulturminnesok.no kulturminnesøk.no] | |||
{{artikkelkoord|60.397146|N|5.322735|Ø}} | {{artikkelkoord|60.397146|N|5.322735|Ø}} | ||
Sideversjonen fra 22. des. 2018 kl. 13:49
Bryggen i Bergen, i årene 1857 til 1945 kalt Tyskebryggen er den gamle trebebyggelsen på østsiden av Vågen med byggeplan og hustyper. Disse stammer både fra hanseattiden, men også tidligere enn dette.
Til Bryggen regnes i dag et område på ca. 13 dekar med 61 fredede bygninger. Bryggen er knytta til hansaforbundet historie i byen, og husene var både boliger for handelsfolk, kontorer og lagerrom.
Bygningsrekken med hus oppført i parallelle rekker vinkelrett inn fra kaifronten med gavlen mot sjøen er eksempel på arkitektur som har eksistert i nærmere 900 år. Denne tradisjonelle trearkitekturen viser Bergen som en av de eldste handelsbyene i Nord-Europa, og dette anlegget er den eneste som har bevart originale stukturen innenfor byens sentrum i byer som ikke var medlem av Den hanseatiske ligaen.
Bygningene slik de står idag er oppførte etter bybrannen i 1702. Etter brannene i 1955 og 1958 er rundt en firedel av bygningene fortsatt intakte.
Den opprinnelige bruken av bryggeområdet varte helt fram til begynnelsen av 1900-tallet.
Bryggen har siden 1979 vært et av verdensarvstedene i Norge.
Galleri
Oversiktbilde tatt før brannen i 1955.Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen
Svensgården.Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen
Bryggen sommeren 2015, sett fra Strandkaien innerst i Vågen.Foto: Stig Rune Pedersen
Bryggen i 1948 eller 1949.Foto: Nasjonalbiblioteket
