Bråte (Skedsmo)
| Bråte | |
|---|---|
| |
| Bråte gård sett mot nordvest. | |
| Alt. navn: | Brotha, Brotte, Braatte, Braate, Broti |
| Først nevnt: | Ca. 1400 |
| Sted: | Nordvest for Strømmen stasjon |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Skedsmo |
| Gnr.: | 78 |
| Bnr: | 1 |
Bråte er matrikkelgård nr. 78 i Skedsmo. Gården ligger nordvest for Strømmen stasjon.
Navnet kommer av norrønt broti som betyr et jordstykke som er ryddet ved bråtebrenning og etterpå tilsådd.[1] Gården er nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1400 som Brotha, i lensregnskapene fra 1557 som Brotte, i manntallet fra 1666 som Braatte og i et matrikkelforarbeid i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk. Gammel uttale er /brå:tå/.[2]
Bråte var en av gårdene som hadde vannrettigheter i Sagelva. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, en møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på Skedsmo Bygdemuseum Huseby på Skedsmokorset, på Nordre Berg (Ambgårdene i Sagdalsveien), Søndre Berg, Sletta, Flækken og Gautstua hvor Strømmens Værksted ble startet i 1873. Gården har en solid forankring i Strømmens historie – foruten jordbruksvirksomhet har sagbruksvirksomhet og industriutvikling ved Sagelva vært knyttet til gården. Våningshuset er fra 1700-tallet, men annen etasje er bygget på senere. Gårdens flotte beliggenhet er et blikkfang fra de fleste steder i Strømmen. Fra gården og Bråteåsen har en flere flotte utsiktspunkter over Strømmen, Lillestrøm og Skedsmo bygd.
Eiere av Bråte gård
Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra 1723 til rundt 1800. I 1843 ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn Trond Ryen overtok gården i 1858. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i Folkebladet. Hans kone Bolette anla det meste av den store hagen med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier Nils Claus Ihlen.
Gården hadde egen smie.
Eier av Bråte er i 2013 Preben Ramm.
Bråte gård med hovedbygning, stabbur og litt av forpakterboligen 2008.
Utsikt fra St. Hansfjellet i Bråteskogen 1938.
Skråfoto av Strømmen sett fra Bråteåsen mot Rælingen og Øyeren 1930. Utbyggingen av Bråtes områder ved Mølleveien har så vidt startet.
_38.jpg)
Referanser
- ↑ Nettutgave av Norsk stadnamnleksikon
- ↑ Oluf Rygh, Norske Gaardnavne, b.2, s.275
Kilder og litteratur
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
- Braate i folketelling 1801 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Braate og Vestby i folketelling 1865 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Braate i folketelling 1875 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Braate i folketelling 1900 for Skedsmo herred fra Digitalarkivet.
- Braate i folketelling 1910 for Skedsmo herred fra Digitalarkivet.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. S. 711-1480. Mal:Bokhylla.
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Lillestrøm 1955. Mal:Bokhylla