Buchenwald

Buchenwald var en av nazistenes konsentrasjonsleire. Den lå i Ettersberg, ikke langt fra Weimar i Tyskland, og var oppretta i 1937 som leir for opposisjonelle. Under andre verdenskrig ble den også brukt til fanger fra okkuperte områder, deriblant Norge. Etter krigen ble den fram til 1950 brukt av sovjetiske myndigheter.

Navnet Buchenwald - 'bøkeskog' - ble valgt i stedet for stedsnavnet Ettersberg eller det noe større steder Etterburg, fordi disse var sterkt knytta til poeten Goethe.

Historie

Den første kommendanen var Karl Otto Koch, som drev leiren som sitt eget lille rike. Han brukte blant annet fangene til å bygge en dyrehage til glede for barna sine, og han tjente store penger på underslag og svartebørshandel. I 1941 hadde myndighetene fått nok, og Koch ble arrestert. Han ble henretta av de nazistiske myndighetene i leiren i april 1945. Hans andre kone, Ilse Koch, ble kjent som heksa i Buchenwald på grunn av sin brutalitet. Hun fikk etter krigen en dom på bare fire års fengsel, som så ble redusert til to år. Men hun ble senere pågrepet på nytt og stilt for retten for andre lovbrudd, og dømt til en lengre straff. Hun begikk selvmord på cella i 1967.

Selv om Buchenwald primært var en arbeidsleir, knytta til ammunisjonsfabrikker i området, ble mange sovjetiske krigsfanger henretta der. Det ble også utført medisinske eksperimenter på fanger. For de som unnslapp den skjebnen, var forholdene svært dårlige, og mange bukka under for sykdommer og underernæring. Omkring 250 000 mennesker satt som fanger i leiren mellom 1937 og 1945, og av disse omkom omkring 56 000. Blant kjente fanger kan nevnes de tidligere franske statsministrene Lèon Blum og Èdouard Daladier, den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer, vinner av nobelprisen i litteratur Imre Kertész, fredsprisvinner Elie Wiesel og den tyske kommunistlederen Ernst Thälmann. En stor fangegruppe var medlemmer av Jehovas Vitner, som nekta å innordne seg under det nazistiske styret.

I 1943 kom flere hundre norske studenter til leiren, som følge av studentdeportasjonen. Selv om forholdene var harde, var det forholdsvis få som omkom - det var friske unge menn, og de mange medisinstudentene blant dem kunne gi en del hjelp. De fikk også ekstra rasjoner fra Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner. Allikevel var det noe av tysklandsstudentene som døde i Buchenwald, eller som pådro seg sykdommer der som de døde av senere.

Fanger fra Auschwitz ble overført til Buchenwald tidlig i 1945, blant annet noen av de få norske jødene som hadde overlevd så lenge. Blant dem finner vi Leo Eitinger, Samuel Steinmann, Julius Paltiel, Assor Hirsch, Pelle Hirsch og Nathan Fein. Da tyskerne likviderte jødene i leirenden 6.april 1945, hadde Eitinger klart å bytte identitet med en avdød tsjekker, mens alle de andre norske unntatt Fein klarte å gjemme seg. Nathan Fein ble dessverre offer for denne udåden helt mot slutten av krigen. De fem overlevende norske jødene i Buchenwald ble ikke tatt med av De hvite bussene, men måtte komme seg til Danmark på egen hånd.

Da allierte styrker nærma seg leiren, ble den evakuert. Mange ble sendt til Theresienstadt, mens de norske studentene stort sett ble sendt til Neuengamme. Amerikanske styrker tok kontroll over leiren 11. april 1945, bare fem dager etter drapene på de fleste gjenværende jøder.

Etter at de allierte forlot leiren tok sovjetiske styrker over, og oppretta Spesial-leir 2 for tyske fanger. Den ble etter en tid omgjort til en politisk leir for opposisjonelle. I de fem årene leiren ble drevet, var det 28 544 fanger der, hvorav omkring 7000 døde som følge av de dårlige forholdene. Mange av dem satt der på grunn av uavklart identitet, medlemsskap i Hitlerjugende (som var obligatorisk) eller andre årsaker som ikke tilsa at en slik behandling var rimelig eller rettferdig.

Leiren er revet, men det er satt opp to minnesmerker på stedet.

Litteratur og kilder