By (gård i Steinkjer)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
By
By-gard-steinkjer.jpg
Fra innkjørselen fra Byavegen i vest, sett østover. Fra venstre: Litjfjøset (fra 1820), rett fram hovedlåna (gjenreist i 1942) og til høyre Drengstu (gjenreist i 1944).
Først nevnt: Middelalderen
Sted: Byafossen
Fylke: Trøndelag, tidl. Nord-Trøndelag
Kommune: Steinkjer
Gnr.: 195
Bnr: 3
Areal: 625 dekar
Type: Klostergods, krongods, herregård, matrikkelgård
Adresse: Byavegen 287
Postnummer: 7717

By er en storgård i Steinkjer kommune ved Byafossen i Egge nordøst for Steinkjer. Den ble utviklet til en storgård på 1800-tallet av fire generasjoner Gram. Det er etablert mange bedrifter i kjølvannet av By gård.

Historie

Gården ble eid av Elgeseter kloster i middelalderen, og ble krongods ved reformasjonen.

I årene 1689–1799 var gården i bondeselveie, eiere i denne tiden var Søren Hansen, Jacob Ingebrigtsen By [den første], Ingebrigt Jacobsen, Jacob Ingebrigtsen By [den andre] og Johan Tonning.

I 1803 ble den solgt til David Andreas Gram, som gjorde den til sentrum i sitt store jord- og skoggods. Han bygde også ut sagene ved Byafossen.

I 1811 gikk gården over til brødrene Jacob Skavlan Gram d.e. og Einar Skavlan Gram, men fra 1827 ble Jacob Skavlan Gram d.e. eneier. Det var i den perioden at gårdene Helge, Rein og By ble samlet.

Hagen med Byafossen og mølla i bakgrunnen.
Foto: Bernt Theodor Aas/Steinkjerleksikonet (1849).

David Andreas Gram (1812–1858), også kalt den yngre overtok By gård i 1843. Han var meget landbruksinteressert og startet landbrukskole på gården. Han drev storslått og bygde opp et herskapelig hjem med blant annet et engelsk hageanlegg.

Rundt hans død omfattet By gård 1 500 dekar innmark, og gården hadde fem sagbruk, to møller, valsemølle, linverk og et brennevinsbrenneri.

Etter at han døde i 1858 drev hans kone Louise Augusta Bing (1808–1900) gården videre til 1871. Disse var blant annet foreldre til Fredrikke Marie Gram som vokste opp på gården.

Fra 1871 og i de følgende 25 år ble gården drevet av hennes bror Jacob Skavlan Gram d.y.

I 1896 ble gården med møller, sagbruk, teglverk, fossefall og skoger kjøpt av et konsortium fra Trondheim som besto av Bjarne Lysholm, Adolf Øien, Halvard Bachke og Anton Sophus Bachke.

Konsortiet kjøpte også sagbruket Nordsjø Brug i Eggebogen og Forseth Brug på Sunnan (AS Forseth Brug), og etablerte da A/S Helge-Rein-By Brug.

I 1911 ble By gård solgt til P.A. Bruem og Chr. Sæther. Salget omfattet 650 dekar innmark og 1000 dekar skog. Unntatt fra salget var Kvitlåna fra 1852, deler av hagen og 100 000 dekar skog.

I 1924 ble gården solgt til Jon Moe som imidlertid gikk konkurs etter to år og Trondhjems sparebank eide gården i de følgende fire årene før den ble solgt til brødrene Jonas, Magne og Arne Hellan. Den har siden vært i familien Hellands eie.

Virksomheter

Møller

By mølle med tresliperiet bak.
Foto: fra Skansen, Johannes P.: Bygdemøllene i Norge, s. 396/Nasjonalbiblioteket (1958).

Utdypende artikkel: By mølle

Gården har hatt mølledrift ved Byafossen svært lenge, de første spor etter mølledrift ved fossen er fra 1440. Gården har hatt kornmølle på begge sider, som en av få møller i Innherred som hadde helårlig vanntilførsel. Den første kjente mølla på nordsiden var fra 1700-tallet, mens mølla på sørsiden, med navnet «Helge», ble lagt ned da tremassefabrikken ble bygget på dette stedet i 1897.

Selskapet Helge-Rein-By Brug overtok også By gårds kornmøller ved Byafossen, og i 1898/1899 ble det bygget en ny mølle på nordsiden med seks kvernsteiner, grynkvern, to skallsteiner, rensemaskin og tørker. Den fikk også innstallert to turbiner, hver på 60 hestekrefter.

Produksjonen her var på 1950-tallet rundt 200 tonn i året. De siste årene ble mølla brukt bare om høsten, med kun to kvernsteiner, før den ble lagt ned i 1970.

Brenneri

Brenneribygningen fra slutten av 1840-åra, beliggende helt øst på tunet, mot Byavegen.

Utdypende artikkel: By brenneri

Det var vært produsert brennevin på By siden 1700-tallet, da dette begynte å bli vanlig i Norge. I 1835 bke det satt opp en liten trebygning som brenneri og det ble kjøpt inn en stor «brændevinspande». Stor etterspørsel gjorde at dagens brenneribygning av stein ble oppført mot slutten av 1840-årene.

Den profesjonelle brennevinsproduksjonen varte fram til 1884, og bygningen ble senere benyttet til blant annet slakteri, butikklokale (melkebutikk/dagligvare), smie og bolighus.

I 2017 ble imidlertid brennerivirksomheten gjenopptatt som en håndverksbedrift med bruk av eget kildevann fra Byafjellet, som skal gi en egen smak gjennom sitt høye mineralinnhold. Bedriften bruker et Arnold Holstein kolonneapparat fra Tyskland, og produksjonen er ulike typer gin og akevitt.

Meieri

Meieribygningen før den brant ned i 1940.

Norges første herregårdsmeieri ble etablert på By gård i 1847. I årene 1860 til 1868 var det også ysteri her. Meieribygningen lå mellom Kvitlåna i øst og Raulåna i vest.

Til meieridriften ble hovedssakelig gårdens egen melk lagt til grunn, men det mottok også melk fra omliggende gårder når det var kapasiteten til det. Meieriet produserte hovedsakelig smør og ost.

Meieridriften ble faset ut og lagt ned i 1877 i forbindelse med etableringen av Steinkjer meieri, det første fellesmeieriet i Steinkjerregionen. Etter at meierivirksomheten ble avviklet ble melkeutsalget viderreført og etter hvert dagligvarebutikk i meierilokalene fram til 1927.

Som en følge av meieridriften på By sto innehaveren Jakob Skavlan Gram (1850–1930) bak den såkalte trondhjemske mysostrører.

Landbruksskole

Nord-Trøndelags første landbruksskole, landbruksskolen i Nordre Trondhjems Amtdistrikt, ble etablert på By gård i 1850 og var der i seks år, til 1856. Skolen ble finansiert av amtstyret.

Skolen ble videreført først på Bunes gård i Verdal og flyttet i 1860 til Rotvold i Strinda hvor den var i 10 år før den ble lagt ned i 1870.

Helge-Rein-By Brug

Helge-Rein-By Brug eide gården i 15 år og startet i tilknytning til fossen et tresliperiet og trelastforretning. Etter hvert ble også et jernstøperi som ble startet i tilknytning til virksomheten. For utskipningen av tremassen fra Eggebogen ble det bygget en 5,5 kilometer lang taubane fra Byafossen til Eggebogen. Denne var i virksomhet fra 1899 til 1969. Tremassefabrikken var i virksomhet til 1992 og bygningene ble revet i 2016 og erstattet av en ny kraftstasjon.

Andre verdenskrig

Gården med Byavegen i forkant og sett mot sør. Fra venstre langs Byavegen er brenneribygningen, Gramstallen og fjøsene. Potetkjelleren ligger foran Gramstallen. Den mørke bygningen på andre siden er hovedlåna/Raulåna, til venstre for denne, bak brenneribygningen ligger Kvitlåna og mellom denne og Raulåna ligger meieribygningen.
Foto: Steinkjerleksikonet (ca 1900).

Under kamphandlingene i forbindelse med det tyske felttoget i Norge ble gården bombet 21. april 1940 og de herskapelige våningshusene Kvitlåna fra 1852, Hovedlåna og drengestua («Drengstu») fra 1850-åra brant ned. Disse er gjenoppbygd i samme stil, Kvitlåna og Hovedlåna i 1942 og Drengstu i 1944.

Også meieribygningen brant ned, men denne ble ikke gjenoppført.

Tapet av disse bygningene gjorde at gårdstunet ble avfredet.

Dagens bygninger

De gjenoppbygde Kvitlåna og Hovedlåna fra 1942 og Drengstu i 1944, samt de gamle bygningene Litjfjøset (fra 1820), Storfjøset (fra 1930), Gramstallen (fra 1856), Brenneriet (fra slutten av 1840-åra), potetmagasinet (fra 1860) og kornmagasinet.

Gramstallen hadde plass til 40 hester, samt unghester og Gram drev blant annet med hesteoppdrett. I dag er bygningen et moderne fjøs for storfe.

Drengestua «Drengstu» ligger legst sør og vest på gården, ved innkjørselen fra Byavegen. Etter at bygningen ble gjenreist i 1944 har den bolig i andre etasje og festsal i første.

Kvitlåna eies fortsatt Helge-Rein-By Brug, som fra 2008 heter By Brug AS og forvalter skogeiendommene og driver også med eiendoms- og kapitalforvaltning.

Galleri

Kilder


Koordinater: 64.0378° N 11.5457° Ø