Byafjellet
Byafjellet er et 30 kvadratkilometer stort fjellparti som ligger mellom E6 og Riksveg 763/276, i triangelet Steinkjer, Sunnan og Følling, nord for Steinkjer sentrum i Nord-Trøndelag fylke.
Mange muligheter
Byafjellet er et viktig friluftsområde for Steinkjer, sommer som vinter. Her finnes mange idretts- og fritidsanlegg og løypemulighetene er nærmest ubegrenset. Men samtidig har området et normalt dyreliv for et skogsområde på Innherred. Her kan du oppleve orreleik, reveskrik, elg og hare så vel som en aldeles praktfull flora. Stillheten kan – om man er skjeftet for det; også omsettes i frydefulle fiskestunder i Stamnvatnet, Storstamn, Langvatnet eller Svarttjønna. Byafjellet er ensbetydende med naturopplevelser og friluftsliv, og spesielt i helgene er det mange som benytter seg av de mange stiene- respektive løypene som finnes her.
Anleggene
Byafjellet omfatter Steinkjer skistadion, Skistua, Svartkjønnbua, Byasetra og Byahalla naturreservat.
Skistua
Folk på Steinkjer har siden 1904 hatt Skistua som ett av sine flotte turmål. Den er ei trivelig varmestue, men også et lite skimuseum om regionens skihistorie. Skistua står på Fossem gårds gamle setervoll. Her har den stått siden 1920. Den eies og drives av Steinkjer Skiklubb. Dagens utgangspunkt for turen til Skistua er gjerne fra Steinkjer Skistadion. Litt voksne folk vil hevde at utgangspunktet var fra «Steinbrua», over Våttåbakken, og opp på Heggesåsen. Løypa var lagt – dvs var du tidlig gikk du den opp selv – over Appelsinmyra, Plantefeltet. Bjønnskalet og Svarttjønna. Derfra kunne man ta en sving via Byasætra før duften av havresuppe og kakao så å si tok tak i deg etter den lille timeslange turen. Hadde man småsøsken med, måtte man gjerne beregne over halvannen time; men da hadde gjerne mor utstyrt oss med grovbrød med godt sukra brunost på til niste. Penger til varm drikke var det verre med; men med litt flaks i tomflaskesalget kunne også det være oppnåelig, selv om havresuppa kosta 25 øre kruset.
Museum Skistua er møblert med bilder fra skihistoriske begivenheter i Steinkjer. Svev fra stiftsrennet i hoppbakken Svedjan den 18. februar 1912 er foreviget. Likedan finner man en bildeserie fra norgesmesterskapet i hopp i Jutulen i 1949. Portretter av flere skiklubbformenn og æresmedlemmer pryder også veggene. Fredrik S. Stuler, Troll-klisterets far, er avbildet. Det samme er farger Olaf Berg, John G. Bjørnson, Kristian Kristiansen, Johan Kr. Schiefloe samt Emil og Oswald Falch, for å nevne noen. Endelig er det utstilt en del skiutstyr og kjelker fra forrige århundreskifte. Blant annet finner vi et par ski laget i Steinkjer av skimaker Ole Tangen i 1892.
Etablert i 1904 Tanker om å etablere en skihytte ble satt fram allerede i 1898. Tomta ble gitt av gårdbruker Axel Benum på Fossem gård. Byggearbeidet ble satt i gang våren 1904, og søndag 11. desember 1904 ble Skistua høytidelig innviet. 17. november 1917 ble det vedtatt at Skistua skulle flyttes til Fossemsætra, og utvides med et vinkelbygg. Den 1. februar 1920 ble det første langrennet med start og innkomst på Fossemsætra arrangert.
Knikkersløypa I 1935 og de påfølgende årene ble det ryddet og opparbeidet løypetraseer til Skistua. Den gamle skistuløypa - knikkersløypa - gikk fra Heggesåsen; gjennom Bjønnskaret; over Svarttjønna til Skistua. Løypa ble gått opp av «morgenfuglene»; de som var først ute søndagsmorgen. I dag har løypene sitt utgangspunkt fra skistadion på Hallem.
Steinkjer skistadion
Lysløype i 1971 Den 28. oktober 1971 ble det vedtatt å bygge lysløype i Kvamsmarka og på Byafjellet. Dette ble begynnelsen på Steinkjer skistadion på plassene Halla/Høysveet og Lia sine jorder som startet høsten 1976.
Idrett- og friluftsanlegg. Anlegget er en flott arena for mesterskap og utgangspunkt for turer. Det ligger 3 kilometer nord for Steinkjer på Hamrem, i området Nordre Kvam. Her er anlagt skiskytteranlegg, hoppbakker og langrennsløyper. Plassen er også blitt utgangspunktet for de mange turløyper på Byafjellet; blant annet til Skistua og Svarttjønnbua.
Rulleskibaner Anlegget ble bygd ut på 1970-tallet. I 2006 ble anlegget supplert med rulleskibaner som ble offisielt åpnet den 26. september 2006.
Svarttjønnbua
Turistforeningens nærmiljøhytte ble offisielt åpnet 9. januar 2005.
Nord-Trøndelag turistforening sin hytte ligger idyllisk til ved Svarttjønna på Byafjellet. Her er det også bygd naust og brygge. Dessuten er det anlagt natursti rundt heile tjønna.
Byasetra
Seterdriften på Byafjellet ble tidlig etablert, og er omtalt i skriftlige kilder fra 1770-tallet. Setra tilhørte By gård. På 1850-tallet var det et fullstendig meieri på setra som var i drift fram til Steinkjer meieri ble etablert i 1877.
I drift fram til 1946 Seterdriften var i bruk fram til 1946. Melka ble fraktet ned fra setra i en løpestreng ned Byakleiva, og fraktet med hest og vogn, respektive bil – de ca. 5 kilometrene ned til Steinkjer meieri.
Turmål Tidlig ble setra et yndet turmål på Byafjellet. Bygningene fra tidlig 1800-tall forfalt, og siste rest etter den gamle seterbua ble revet i 1995. Ny seterbu er reist etter det.
Vise Gunnar Green skrev ei vis om Byasetra i 1995. Den omhandler både turmålet og rivingen av de gamle bygningene. Her heter det blant annet: «Byasætra, va omatisk ly for vêr og vind … ho romma mytti håp på væggan sin … det va itj mang som vesst navn på Steinkjerfølk som ho … der skeiv vi navnan vårres begge to ..»
Byahalla naturreservat
Byahalla naturreservat er en av de største almelier i Trøndelag, med en særpreget vegetasjon og flora. Reservatet ble oppretter ved kongelig resolusjon den 4. september 1981. Reservatet ligger nordøst for Steinkjer sentrum; nord for riksveg 763. Byahalla utgjør sørøstre del av Byafjellet. Området er langt og smalt. Det strekker seg drøyt tre kilometer østover fra Heggesenget. Det fredede arealet omfatter 385 dekar.
Rik flora Byahalla har en svært rik flora og fauna. Her er flere sjeldne plantearter. Om våren er gjerne skogbunnen dekket med tepper av blåveis, hvitveis eller vårkål.
Fauna Også fuglesangen er formidabel i edelløvskogen om våren. Senere utover sommeren vokser det fram en 1-2 meter høg underskog av tyrihjelm, bregner og andre høgstauder. Om sommeren er skogen nesten uframkommelig for mennesker. Men i denne plantejungelen trives insektene veldig godt.
Fri, men varsom ferdsel Reservatet er åpen for fri ferdsel. Fredningen innebærer at man må være ekstra varsom slik at området ikke skades eller ødelegges. Det er forbudt å fjerne og innføre plantearter, eller gjøre andre inngrep som innvirker på de naturlige vekstvilkårene. Byahalla natursti har flere tilrettelagte tråkk i området.
Byahalla naturstier Bynære naturstier på Byafjellet. Tilrettelagt med rasteplasser, informasjon, klopper, bruer og trapper. Det er åtte kilometer tilrettelagte naturstier i Byafjellet. Disse går fra Steinkjer skistadion, gjennom Byahalla naturreservat til Skistua og tilbake over Brennberga.
Tilrettelagt Det er anlagt rasteplasser, blant annet på de høgeste punktene med fin utsikt over Steinkjer. En del av stiene går gjennom Byahalla naturreservat. Her må vernebestemmelsene respekteres. Enkelte steder – for eksempel over Brennberga - er det laget klopper for at terrenget ikke skal trampes for mye sund. I selve Byahalla er terrenget bratt, her er det bygd trapper og gelendre.
Informasjon I rundturen vil du se stor forskjell på naturtypene granskog, furuskog og edellauvskog. Langs stiene er det informasjon (ca 70 plakater) om naturforhold og skog.
Fjellet
Områdets høyeste topper er Lauvåsen (329 meter o.h.), Annfinnåsen (313 meter o.h.) og Byakammen (301 meter o.h.).
Kilder
- Steinkjerleksikonet: [1]
- Kristiansen, Gunnar E.:Livet i småbyen Steinkjer på 1950-tallet - Steinkjer SAGA nr 1 2008
- Steinkjer-Avisa 7/11 2008