Bybrannen i Fredrikstad 1690: Forskjell mellom sideversjoner
m (+kat) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
11. april 1690 brøt det ut brann i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]] som ødela hele byen, slik det hadde skjedd under [[Bybrannen i Fredrikstad 1672|brannen i 1672]]. Kraftig vind gjorde at brannen spredte seg raskt gjennom tømmerbebyggelsen. | |||
Brannen skal ha begynt i huset til gullsmed Christian Tobiasen. De militære forsøkte å redde det man kunne, og generalmajor Cicignon kom selv til byen for lede arbeidet. Man innså snart at den sivile bebyggelsen ikke lot seg redde, ei heller den militære. Ilden må ha vært kraftig, da den skal ha nådd helt ut til festningsvollen. | |||
Da brannen endelig var over sto kun det [[Det grunnmurede provianthus|grunnmurede provianthuset]] ved elven igjen. Alle private og offentlige bygninger var ødelagt. Kun enkelte murkjellere hadde klart seg. [[Østre Fredrikstad kirke|Kirken]] som hadde innviet 13. oktober året før, ble igjen offer for brannen. Tak og inventar ble fullstendig ødelagt, men ytterveggene av mur var i såpass god stand at de kunne benyttes i den nye kirken. | |||
Gjennom 1690-årene var ettervirkningene av brannen store. Mange av byborgerne hatt tapt alt de eide, og mange flyttet fra byen. Som eneste lyspunkt fikk borgerne skattefrihet i ti år etter brannen. | |||
[[Kategori:Bybranner]] | [[Kategori:Bybranner]] | ||
Sideversjonen fra 12. mar. 2008 kl. 11:52
11. april 1690 brøt det ut brann i Fredrikstad som ødela hele byen, slik det hadde skjedd under brannen i 1672. Kraftig vind gjorde at brannen spredte seg raskt gjennom tømmerbebyggelsen.
Brannen skal ha begynt i huset til gullsmed Christian Tobiasen. De militære forsøkte å redde det man kunne, og generalmajor Cicignon kom selv til byen for lede arbeidet. Man innså snart at den sivile bebyggelsen ikke lot seg redde, ei heller den militære. Ilden må ha vært kraftig, da den skal ha nådd helt ut til festningsvollen.
Da brannen endelig var over sto kun det grunnmurede provianthuset ved elven igjen. Alle private og offentlige bygninger var ødelagt. Kun enkelte murkjellere hadde klart seg. Kirken som hadde innviet 13. oktober året før, ble igjen offer for brannen. Tak og inventar ble fullstendig ødelagt, men ytterveggene av mur var i såpass god stand at de kunne benyttes i den nye kirken.
Gjennom 1690-årene var ettervirkningene av brannen store. Mange av byborgerne hatt tapt alt de eide, og mange flyttet fra byen. Som eneste lyspunkt fikk borgerne skattefrihet i ti år etter brannen.