Bybrannen i Fredrikstad 1690: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Bybrannen i Fredrikstad i 1690 rammet igjen hele byen. Kun det grunnmurede provianthuset ved elven slapp unna flammene. Kategori:Bybranner i Fredrikstad) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Bybrannen i Fredrikstad i | <onlyinclude>[[11. april]] [[1690]] brøt det ut en brann i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]] som ødela hele byen, slik det hadde skjedd under [[Bybrannen i Fredrikstad 1672|brannen i 1672]]. Kraftig vind gjorde at brannen spredte seg raskt gjennom tømmerbebyggelsen. Brannen skal ha begynt i huset til gullsmed Christian Tobiasen. De militære forsøkte å redde det de kunne, og [[Johan Caspar de Cicignon|generalmajor Cicignon]] kom selv til byen for lede arbeidet. Man innså snart at den sivile bebyggelsen ikke lot seg redde, ei heller den militære. Ilden må ha vært kraftig, da den skal ha nådd helt ut til festningsvollen.</onlyinclude> | ||
[[Kategori:Bybranner i Fredrikstad]] | Da brannen endelig var over sto kun [[det grunnmurede provianthus]]et ved [[Glomma|elven]] igjen. Alle private og offentlige bygninger var ødelagt. Kun enkelte murkjellere hadde klart seg. Den nye [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]], som var gjenoppført etter brannen i 1672, hadde endelig blitt innviet 13. oktober året før. Nå brant den igjen og alt av inventar ble fullstendig ødelagt. Bare ytterveggene av mur var i såpass god stand at de kunne benyttes på nytt. | ||
Gjennom 1690-årene var ettervirkningene av brannen store. Mange av byborgerne hatt tapt alt de eide, og mange flyttet fra byen. Som eneste lyspunkt fikk borgerne skattefrihet i ti år etter brannen. | |||
[[Kategori:Bybranner|Fredrikstad]] | |||
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]] | |||
[[Kategori:1690|Fredrikstad]] | |||
Sideversjonen fra 11. jun. 2013 kl. 05:58
11. april 1690 brøt det ut en brann i Fredrikstad som ødela hele byen, slik det hadde skjedd under brannen i 1672. Kraftig vind gjorde at brannen spredte seg raskt gjennom tømmerbebyggelsen. Brannen skal ha begynt i huset til gullsmed Christian Tobiasen. De militære forsøkte å redde det de kunne, og generalmajor Cicignon kom selv til byen for lede arbeidet. Man innså snart at den sivile bebyggelsen ikke lot seg redde, ei heller den militære. Ilden må ha vært kraftig, da den skal ha nådd helt ut til festningsvollen.
Da brannen endelig var over sto kun det grunnmurede provianthuset ved elven igjen. Alle private og offentlige bygninger var ødelagt. Kun enkelte murkjellere hadde klart seg. Den nye kirken, som var gjenoppført etter brannen i 1672, hadde endelig blitt innviet 13. oktober året før. Nå brant den igjen og alt av inventar ble fullstendig ødelagt. Bare ytterveggene av mur var i såpass god stand at de kunne benyttes på nytt.
Gjennom 1690-årene var ettervirkningene av brannen store. Mange av byborgerne hatt tapt alt de eide, og mange flyttet fra byen. Som eneste lyspunkt fikk borgerne skattefrihet i ti år etter brannen.