Bybrannen i Trondheim 1681: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Bybrannen i Trondheim 1681''' oppsto den 19. april 1681 i Henrik Hornemanns brygge ved Nidelva (Trondheim). Den kalles derfor også ''Hornemannbrannen''. Det var...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Cicignon5014188703 6ca0c216a2 b.jpg|Cicignons byplan for Trondheim ble tegna etter denne brannen.}} | |||
'''[[Bybrannen i Trondheim 1681]]''' oppsto den [[19. april]] [[1681]] i [[Henrik Hornemann]]s brygge ved [[Nidelva (Trondheim)|Nidelva]]. Den kalles derfor også ''Hornemannbrannen''. Det var en av de verste brannen i byens historie, der hele byen unntatt [[Nidarosdomen]], [[Kongsgården (Trondheim)|Kongsgården]], [[Hospitalet (Trondheim)|Hospitalet]] og noen fiskerhus brant ned. | '''[[Bybrannen i Trondheim 1681]]''' oppsto den [[19. april]] [[1681]] i [[Henrik Hornemann]]s brygge ved [[Nidelva (Trondheim)|Nidelva]]. Den kalles derfor også ''Hornemannbrannen''. Det var en av de verste brannen i byens historie, der hele byen unntatt [[Nidarosdomen]], [[Kongsgården (Trondheim)|Kongsgården]], [[Hospitalet (Trondheim)|Hospitalet]] og noen fiskerhus brant ned. | ||
Den rike kjøpmannen [[Thomas Hammond (1630–1681)|Thomas Hammond]] omkom i brannen, og all hans eiendom i byen unntatt ei brygge på [[Bakklandet]] ble også flammenes rov. Takket være utestående midler og eiendommer utafor byen kunne hans arvinger allikevel bygge opp formuen på nytt og dermed legge grunnlaget for [[Thomas Albertsen Angell]]s stiftelse. | Den rike kjøpmannen [[Thomas Hammond (1630–1681)|Thomas Hammond]] omkom i brannen, og all hans eiendom i byen unntatt ei brygge på [[Bakklandet]] ble også flammenes rov. Takket være utestående midler og eiendommer utafor byen kunne hans arvinger allikevel bygge opp formuen på nytt og dermed legge grunnlaget for [[Thomas Albertsen Angell]]s stiftelse. | ||
''Medlidende Christnes Tillige med Trundheims Byes Ynkcelige Klage-Viise'' av salmedikteren [[ | ''Medlidende Christnes Tillige med Trundheims Byes Ynkcelige Klage-Viise'' av salmedikteren [[Peder Mathissøn Ofvid]] ble skrevet etter denne brannen. I visa sies det at brannen var Guds straff mot en syndig by. | ||
Etter brannen ble [[Johan Caspar de Cicignon]] gitt i oppdrag å tegne en ny byplan, | Etter brannen ble [[Johan Caspar de Cicignon]] gitt i oppdrag å tegne en ny byplan, assistert av [[Anthony Coucheron]] og denne førte til store endringer i bybildet. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 23. jul. 2018 kl. 07:23
Bybrannen i Trondheim 1681 oppsto den 19. april 1681 i Henrik Hornemanns brygge ved Nidelva. Den kalles derfor også Hornemannbrannen. Det var en av de verste brannen i byens historie, der hele byen unntatt Nidarosdomen, Kongsgården, Hospitalet og noen fiskerhus brant ned.
Den rike kjøpmannen Thomas Hammond omkom i brannen, og all hans eiendom i byen unntatt ei brygge på Bakklandet ble også flammenes rov. Takket være utestående midler og eiendommer utafor byen kunne hans arvinger allikevel bygge opp formuen på nytt og dermed legge grunnlaget for Thomas Albertsen Angells stiftelse.
Medlidende Christnes Tillige med Trundheims Byes Ynkcelige Klage-Viise av salmedikteren Peder Mathissøn Ofvid ble skrevet etter denne brannen. I visa sies det at brannen var Guds straff mot en syndig by.
Etter brannen ble Johan Caspar de Cicignon gitt i oppdrag å tegne en ny byplan, assistert av Anthony Coucheron og denne førte til store endringer i bybildet.
Litteratur
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..