Bygdøy (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(koordinater)
Ingen redigeringsforklaring
(11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Bygdøy kart.png|Bygdøy {{byline|Openstreetmaps}}|thumb]]
{{thumb|Bygdøy kart.png|Bygdøy|Openstreetmaps}}
[[Bilde:Bygdoey Oslo.jpg|thumb|450px|Panorama over Bygdøy. {{byline|Mahlum.}}]]
{{thumb|Bygdoey Oslo.jpg|Panorama over Bygdøy.|Mahlum}}  
'''Bygdøy''' eller '''Bygdø''' er ei halvøy mellom [[Bestumkilen]] og [[Frognerkilen]] i [[Oslo]]. Området inkluderer også øyene [[Killingen]] og [[Store Herbern|Store]] og [[Lille Herbern]]. Før [[1870-årene]] var halvøya kjent som '''Ladegaardsøen'''. Siden 1800-tallet har Bygdøy vært et populært utfartsområde. Det er etablert flere museer der: [[Norsk Folkemuseum]], [[Sjøfartsmuseet (Oslo)|Sjøfartsmuseet]], [[Kon-Tiki Museet]], [[Vikingskipshuset]]. I tillegg finner man [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|HL-senteret]] i [[Villa Grande]]. I [[2007]] ble det varslet at [[Riksantikvaren]] ønsker å frede store deler av kulturmiljøet på Bygdøy.  
'''[[Bygdøy]]''' eller '''Bygdø''' er ei halvøy mellom [[Bestumkilen]] og [[Frognerkilen]] i [[Oslo]]. Området inkluderer også øyene [[Killingen]] og [[Store Herbern|Store]] og [[Lille Herbern]]. Før [[1870-årene]] var halvøya kjent som '''Ladegaardsøen'''. Siden 1800-tallet har Bygdøy vært et populært utfartsområde. Det er etablert flere museer der: [[Norsk Folkemuseum]], [[Norsk Maritimt Museum]], [[Kon-Tiki Museet]], [[Frammuseet]] og [[Vikingskipshuset]]. I tillegg finner man [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|HL-senteret]] i [[Villa Grande]]. I [[2007]] ble det varslet at [[Riksantikvaren]] ønsker å frede store deler av kulturmiljøet på Bygdøy.  


==Historie==
==Historie==
Linje 7: Linje 7:
Fram til rundt år 1800 var Ladegaardsøen ei øy. Landheving hadde ført til at den nesten var landfast, og med utfylling ble den til en halvøy.  
Fram til rundt år 1800 var Ladegaardsøen ei øy. Landheving hadde ført til at den nesten var landfast, og med utfylling ble den til en halvøy.  


I [[middelalderen]] var den klostergods, tilhørende [[Sancta Mariae kloster]] på [[Hovedøya]]. Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]]. Ettersom [[cistercienserordenen|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård|avlsgård]] som forsynte [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.  
I [[middelalderen]] var den klostergods, tilhørende [[Sancta Mariae kloster]] på [[Hovedøya]]. Ved et makeskifte tilfalt øya kong [[Håkon V Magnusson]] som ga den til dronning [[Eufemia av Rügen]] i 1305. Deres datter [[Ingebjørg Håkonsdatter]] ga øya tilbake til kosteret.
 
Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.


I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut mot [[Huk]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.  
I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut mot [[Huk]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.  
Linje 14: Linje 16:
== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>  
<gallery>  
Fil:Bygdøy Dronning Blancas vei 2014.jpg|Motiv fra [[Dronning Blancas vei]], som fører inn til Bygdøy.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Frognerkilen Oslo 2012.jpg|Frognerkilen, med Bygdøy og Oscarshall i bakgrunnen. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Frognerkilen Oslo 2012.jpg|Frognerkilen, med Bygdøy og Oscarshall i bakgrunnen. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Oscarshall Bygdøy 2005.jpg|Lystslottet [[Oscarshall]] på Bygdøy. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Oscarshall Bygdøy 2005.jpg|Lystslottet [[Oscarshall]] på Bygdøy. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Linje 20: Linje 23:
Fil: Frammuseet 01.JPG|[[Frammuseet]] på Bygdøy. {{byline|Marcin Szala}}
Fil: Frammuseet 01.JPG|[[Frammuseet]] på Bygdøy. {{byline|Marcin Szala}}
Fil: Kon-Tiki-museet juli 2012.jpg|[[Kon-Tiki Museet]] på Bygdøy. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Kon-Tiki-museet juli 2012.jpg|[[Kon-Tiki Museet]] på Bygdøy. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Hengsengen Bygdøy 2013.jpg|Hengsengen hører inn under [[Bygdøy kongsgård]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Hengsengen Bygdøy 2013.jpg|[[Hengsengen]] hører inn under [[Bygdøy kongsgård]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Sæterhytten på Dronningberget i Oslo 2013.jpg|Sæterhytten på [[Dronningberget]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Sæterhytten på Dronningberget i Oslo 2013.jpg|Sæterhytten på [[Dronningberget]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Bygdøy sett fra Sjømannsskolen september 2014.jpg|Bygdøy sett fra [[Sjømannsskolen (Oslo)|Sjømannsskolen]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Tsunamikatastrofen 2004 minnesmerke Bygdøy.jpg|Tsunamiminnesmerket ved Paradisbukta ble avduket i 2007.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
</gallery>


Linje 28: Linje 33:
* {{Kartverket|72717}}
* {{Kartverket|72717}}


[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bygdøy]]
[[Kategori:Bygdøy]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
{{artikkelkoord|59.90092|N|10.67539|Ø}}
{{artikkelkoord|59.90092|N|10.67539|Ø}}

Sideversjonen fra 20. feb. 2019 kl. 13:31

Bygdøy
Foto: Openstreetmaps
Panorama over Bygdøy.
Foto: Mahlum

Bygdøy eller Bygdø er ei halvøy mellom Bestumkilen og Frognerkilen i Oslo. Området inkluderer også øyene Killingen og Store og Lille Herbern. Før 1870-årene var halvøya kjent som Ladegaardsøen. Siden 1800-tallet har Bygdøy vært et populært utfartsområde. Det er etablert flere museer der: Norsk Folkemuseum, Norsk Maritimt Museum, Kon-Tiki Museet, Frammuseet og Vikingskipshuset. I tillegg finner man Bygdøy kongsgård, Oscarshall og HL-senteret i Villa Grande. I 2007 ble det varslet at Riksantikvaren ønsker å frede store deler av kulturmiljøet på Bygdøy.

Historie

Fram til rundt år 1800 var Ladegaardsøen ei øy. Landheving hadde ført til at den nesten var landfast, og med utfylling ble den til en halvøy.

I middelalderen var den klostergods, tilhørende Sancta Mariae klosterHovedøya. Ved et makeskifte tilfalt øya kong Håkon V Magnusson som ga den til dronning Eufemia av Rügen i 1305. Deres datter Ingebjørg Håkonsdatter ga øya tilbake til kosteret.

Ved reformasjonen ble den krongods og underlagt Akershus festning. Ettersom cistercienserne hadde drevet landbruk og fiskeoppdrett der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en avlsgård som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ladegård, derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og Christian IV satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.

I 1733 oppførte stattholder Christian Rantzau hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. Christian Frederik bodde der sommeren 1814 etter at han måtte abdisere, mens Haakon VII og Olav V brukte gården som sommerbolig. Karl Johan skaffet i 1837 tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i 1775, og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra Slottet til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. Oscar I reiste lystslottet Oscarshall, mens Oscar II fikk reist Kongevillaene ut mot Huk. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre Christian Holst, verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I 1881 ble Oscar IIs Samling grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden 1907 vært en del av Norsk Folkemuseum. I 1862/63 ble eiendommene innløst av Stortinget, og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.

Galleri

Eksterne lenker

Koordinater: 59.90092° N 10.67539° Ø