Bygdøy sjøbad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Bygdøy sjøbad hadde to storhetsperioder.

I 1820-årene anla Selskabet for Christianias Byes Vel et badeanlegg på Akershusstranden. Det kom snart andre badeanlegg nær byen, i 1840-årene ett på Tjuvholmen. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige.

Kong Oscar II ga i 1880 Christian Holst tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».

Sjøbadet ble drevet av Christiania Meieribolag. Det var åpent fra kl. 7 om morgenen til kl. 21 for menn, om formiddagen fra kl. 9.00 til 11.30 for kvinner og barn. Tilstrømningen var så stor at allerede året etter ble det bygd et eget damebad med kummer til å dyppe seg i, med «aktverdig avstand» fra herrebadet. Damebadet lå rundt det såkalte Skomakerberget, hvor «Fjeldhytten» hadde stått. Båter i nærheten med menn med kikkert fikk påtale av vaktene. På sjøbadet var det omkledningsrom og badekummer hvor man kunne få seg en dukkert, men det var også avlukker hvor man kunne gå rett ut i vannet. Damene badet i badekummer, mens herrene badet rett i sjøen, de dristigste prøvde svømmeferdighetene. Skilling-Magazin fremhevet at et «sundt og styrkende bad, som Hs Maj. Kongen her har ladet byens indvånere byde, vil blive af stor sanitær betydning».

På denne tiden begynte de første svømmekursene. En pioner var Leonard Hasvold, som lærte kvinner å svømme. Noen kvinner som hadde gått hos ham, sendte ham et takkebrev i 1904: «Undertegnede damer, der havde den ære at være Deres elever i det første norske svømmeparti for damer, føler trang til her i gjennem at tolke for Dem sin hjertelige tak for det mod som De viste ved at starte disse kursus for damer.»

I 1884 fikk Sjøbadet egen skipsbrygge for dampskip fra byen. Da måtte både badet og restauranten utvides. Bygdø Søbad hadde sin første blomstringsperiode fra 1890-årene med sin restaurant. Dessuten lå restauranten «Paraplyen» oppe ved Christian Frederiks vei, kalt det fordi musikktribunene lignet en paraply. Fra 1880-årene gikk det båt til Bygdø Søbad, Huk og Kongeskogbryggen. Båten het «Pelle», og ble satt i drift av Herman Thaulow. Når folk skulle hjem til byen fra en av bryggene og anropte «Pelle», fikk man ofte svaret «Jeg er full».

Bygdøy sjøbad – ny storhetstid

I sjøbadets storhetstid fra 1935 til 1938 opptrådte Einar Rose med en serie med sommerrevyer; «Brøl Oslo», «Teppet er oppe» og «Gøy på landet». Christiania Theaters orkester spilte og skuespillere fra byen opptrådte. Norsk revys største stjerner i 30-årene, Leif Juster, Lalla Carlsen, Kari Diesen, Ernst Diesen, Jens Book-Jensen og Arvid Nilssen trakk stort publikum fra byen. Mange publikummere koste seg med datidens populære drikk, «grønn genser», bokkøl og portvin.

Aftenposten skrev i 1936 om Bygdøy sjøbad: «Bygdø søbad er stedet, hvor den eldre generation i sine unge dage hentet sine lyseste sommererindringer. I 50 år har Oslos befolkning søgt derud. Fra tidlig morgen til solnedgang svømmer og vrimler der et utall av mennesker i alle aldre, i sjøen, på flåter, i rutsjebaner, i kanoer og kajakker. Servering på stranden og restauranten lenger oppe. Et utmerket lille orkester spiller i haven. Der er likeledes festlige sommerkabaretter.»

I 1938 ble den siste store sommerrevyen på Bygdøy sjøbad arrangert. Av flere grunner var det nå slutt. Det ble for anstrengende for skuespillerne å stå på scenen utenfor byen kveld etter kveld etter en anstrengende vinter. Lokalene var slitte. Så kom krigen. Etter den lyktes det ikke å gjenoppta revyene. Egil Monn-Iversens jazzband spilte der hver sommer fra 1951 til 54, senere ble det holdt NM i rock‘n‘roll. Så ble det slutt; kommunen ønsket friareal på området. Sommeren 1966 var siste sesong på Bygdøy sjøbad.

Kilde

  • Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.
  • Berthelsen, Herman: Forlystelser på Bygdøy. Oslo 2015.