Bygdeborga på Rudskulen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Litteratur: Layout)
(Kat)
Linje 22: Linje 22:
[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
[[Kategori:Bygdeborger|Rudskulen]]
[[Kategori:Bygdeborger|Rudskulen]]
[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
{{F1}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 24. jun. 2013 kl. 11:19

Rester etter sammenrast festningsmur
Foto: Nils Steinar Våge

Bygdeborga på Rudskulen er et festningsanlegg i Skedsmo kommune. Borga stammer fra folkevandringstida, som i Norge dateres til perioden 400-550, og var mest sannsynlig ment som et tilfluktssted for folk og husdyr i et avgrenset område. En slik bygdeborg finnes det rester av på Rudskulen. Fjellet har fått navn etter gården Rud i Fet kommune, som ble ryddet i middelalderen, og som lå sør for denne høyden. Den ligger mellom Øgarsgrenda i Fet og Torgenrud i Skedsmo. Høyden har bratte skrenter de fleste steder, men det er lettest å ta seg opp til toppen fra nordvest. I øst og sør er det stupbratte sider.

Rester etter borgmurene og brønnen

Trolig inngangen til bygdeborga
Foto: Nils Steinar Våge

På toppen av Rudskulen strekker det seg en 75 meter lang sammenrast mur, en sperrmur, i en bue fra nordøst mot nord og nordvest. I sør er det også rester etter flere korte murer der det kunne være mulig for fienden å ta seg opp. Store deler av murene er rast sammen og tilgrodd. I nordvest er det et ca. 50-60 m langt søkk fra 2 til 5 m bredt som strekker seg til toppen av høyden. Dette må være inngangspartiet til festningen fordi det er lettest å ta seg fram gjennom søkket.

Det var helt nødvendig at det fantes vann innenfor borgmurene. Det finnes en stor grop på toppen av Rudskulen som trolig var brønnen. Den er 7 ganger 9 meter og ble fylt med regnvann. Brønnen var mye dypere, men den er nå tilgrodd. En befolkning på f. eks.100 mennesker og alle husdyra trengte mye vann til noen dagers beleiring, og vannforrådet måtte finnes innenfor murene.

Del av et forsvarssystem, eller lokalt tilfluktssted?

Fra Rudskulen er det utsikt nordover til bygdeborgene Skansen og Farshatten. Sørover kan en se til bygdeborgene på Borgkollen i Gansdalen og Vengsåsen i Enebakk. Dette kan tyde på at Rudskulen var en del av et forsvarssystem for denne delen av Romerike. Å ha utsyn til de andre borgene var for å kunne se om vardene der var tent, for det varslet at inntrengere nærmet seg. I de verste ufredstidene ble det nok holdt vakt på bygdeborgene. Vaktene hadde utsikt over hovedferdselsveiene inn til bygda og til varder eller andre borger, og de tente bålene når fienden kom. Røyken ble sett fra gårdene, og folk kunne rømme i sikkerhet.

En kan gå ut fra at Rudskulen var et tilfluktssted for flere av de nordligste gårdene i dagens Fet og de sørligste i Skedsmo. Kvinner, barn og gamle tok med seg nødvendig husgeråd og flyktet sammen med buskapen til borga mens mennene prøvde å stanse fienden. Folk og fe, mat og verdisaker var forhåpentligvis på plass i borga og var beskyttet da inntrengerne kom.

Borgbyggingen krevde arbeidskraft

Å bygge en borg av denne typen krevde at de bofaste bøndene gikk sammen om byggingen. Anleggsarbeidet krevde langt flere menn enn de som bodde på en gård. De største steinblokkene som skulle fraktes med datidens hjelpemidler til toppen av Rudskulen, tilsier at det trengtes muskelkraft fra mange menn. Et stormangrep fra en stor styrke tok seg likevel lett gjennom slike murer av løsstein. Det ville koste noen menneskeliv, og det var naturlig nok angriperne som fikk de første falne.

Litteratur

  • Arnesen, Elbjørg: Bygdehistorie for Fet. Bind 1. Fra de eldste tider til 1800. Oslo 1980. ISBN 8290157061
  • Solberg, Bergljot: Jernalderen i Norge: ca. 500 f. Kr.- ca. 1030 e. Kr. Oslo 2000.
  • Lokalhistorisk nettsted for Skedsmo.