Bygdeborga på Rudskulen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Bygdeborga på Rudskulen er et festningsanlegg fra folkevandringstida. Bygdeborg er det vanlige navnet på forsvarsanlegg som ble bygd på åstopper og fjellknauser som fra naturens side var vanskelig å angripe. På de stedene hvor det var lettest for fienden å gå til angrep, ble det bygd murer som ofte ble forsterket med palisader av trestokker. En bygdeborg var mest sannsynlig ment som et tilfluktssted for folk og husdyr i et avgrenset område. En slik borg finnes det rester av på Rudskulen.

De omkring 400 bygdeborgene i landet, et stort antall graver med våpen og mange bortgjemte skatter gir et inntrykk av ufred. Få bygdeborger er undersøkt arkeologisk, og bare et fåtall kan dateres med sikkerhet. Likevel kan en gå ut fra at festningsanlegget på Rudskulen ble bygd på denne tida.

På denne tida var det en folkevandringsbølge i hele Europa. Sjøl om Skandinavia lå i utkanten av denne bølgen, forteller de arkeologiske funnene at denne perioden har sammen med vikingtida vært den sterkeste vekstperioden i forhistorisk tid både i omfang og variasjon. Dessuten var det en sterk folkevekst som naturlig førte til kamp om ressursene.

Navn og beliggenhet

Rudskulen har fått navn etter gården Rud i Fet kommune som ble ryddet i middelalderen, og som lå sør for denne høyden. Den ligger mellom Øgarsgrenda i Fet og Torgenrud i Skedsmo. Høyden har bratte skrenter de fleste steder, men det er lettest å ta seg opp til toppen fra nordvest. I øst og sør er det stupbratte sider.

Rester etter borgmurene og brønnen

På toppen av Rudskulen strekker det seg en 75 meter lang sammenrast mur, en sperrmur, i en bue fra nordøst mot nord og nordvest. I sør er det også rester etter flere korte murer der det kunne være mulig for fienden å ta seg opp. Store deler av murene er tilgrodd. I nordvest er det et ca. 50-60 m langt søkk fra 2 til 5 m bredt som strekker seg til toppen av høyden. Dette må være inngangspartiet til festningen fordi det er lettest å ta seg fram gjennom søkket.

Det var helt nødvendig at det fantes vann innenfor borgmurene. Det finnes en stor grop på toppen av Rudskulen som trolig var brønnen. Den er 7 ganger 9 meter og ble fylt med regnvann. Brønnen var mye dypere, men den er nå tilgrodd. En befolkning på f. eks.100 mennesker og alle husdyra trengte mye vann til noen dagers beleiring, og vannforrådet måtte finnes innenfor murene.

Del av et forsvarssystem, eller lokalt tilfluktssted?

Fra Rudskulen er det utsikt nordover til bygdeborgene Skansen og Farshatten. Sørover kan en se til bygdeborgene på Borgkollen i Gansdalen og Vengsåsen i Enebakk. Dette kan tyde på at Rudskulen var en del av et forsvarssystem for denne delen av Romerike. Å ha utsyn til de andre borgene var helst for å kunne se om vardene der var tent, for det varslet at inntrengere nærmet seg. I de verste ufredstidene ble det nok holdt vakt på bygdeborgene. Vaktene hadde utsikt over hovedferdselsveiene inn til bygda og til varder eller andre borger, og de tente bålene når fienden kom. Røyken ble sett fra gårdene, og folk kunne rømme i sikkerhet.

En kan gå ut fra at borga var tilfluktssted for flere av de nordligste gårdene i dagens Fet og de sørligste i Skedsmo. Kvinner, barn og gamle tok med seg nødvendig husgeråd og flyktet sammen med buskapen til borga mens mennene prøvde å stanse fienden. Folk og fe, mat og verdisaker var forhåpentligvis på plass i borga og var beskyttet da inntrengerne kom.

Borgbyggingen krevde arbeidskraft

Å bygge en borg av denne typen krevde at de bofaste bøndene gikk sammen om byggingen. Anleggsarbeidet krevde langt flere menn enn de som bodde på en gård, og grendene gikk trolig sammen om å bygge en borg. De største steinblokkene i festningsmuren som skulle fraktes med datidens hjelpemidler, krevde at alle mennene i grenda møtte opp. Et stormangrep fra en stor styrke tok seg likevel lett gjennom slike murer av løsstein. Det ville koste noen menneskeliv, og det var naturlig nok angriperne som fikk de første falne.


Kilder

  • Arnesen, Elbjørg 1980: Bygdehistorie for Fet. Bind 1. Fra de eldste tider til 1800. Oslo.
  • Solberg, Bergljot 2000: Jernalderen i Norge: ca. 500 f. Kr.- ca. 1030 e. Kr. Oslo.
  • http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/default.asp | Lokalhistorisk nettsted for Skedsmo.