Cæsar Emil Ramel Michelet
Mal:Thumb høyre Cæsar Emil Ramel Michelet (født 20. juni 1834 i Trøgstad, død 10. juli 1909 i Kristiania) var fabrikk- og gårdeier i Kristiania. Han er særlig kjent som eier av Christiania Pudretfabrikk, som lagde gjødsel. Han brukte selv gjerne navnet Emil Michelet.
Han var sønn av Michael Sundt Tuchsen Michelet (1801–1876) og Karen Sofie Michelet f. Sørensen (1799–1884), og vokste opp på Nordre Strønæs i Trøgstad. Foreldrenes ekteskap var ikke lykkelig, og i 1838 gikk de fra hverandre. Faren bosatte seg på Hersæter i Trøgstad, som han også eide, mens mora ble boende på Nordre Strønæs som hadde tilhørt hennes far. I 1841, da Emil Michelet var sju år gammel, solgte hun gården.
I folketellinga 1865 finner vi Emil Michelet på Lensmannssæter i Østre Aker. Mora bodde da hos ham, og hun ble boende hos sin sønn hele livet ut. Han forble ugift, også etter hennes død. Han er i 1865 oppført som gårdbruker. En tid var han tilbake i Trøgstad, hvor han var fattigforstander. Han ble der kjent med sorenskriver Johan Egeberg, som introduserte ham for de tre grossererne - Berghaus, Jacob Stolt og Ivar Young - som hadde starta Christiania Pudretfabrikk. En pudretfabrikk produserte gjødsel fra dyre- og menneskeavføring. De rekrutterte ham til fabrikken, og ved folketellinga 1875 hadde han blitt «Pudretfabrikbestyrer». Han bodde sammen med mora i Nygata 2. Han fikk ta over gårdene Furuset og Ulsholt, som hadde blitt kjøpt inn av fabrikken, og gjennom disse klarte han å bygge seg opp en betydelig formue. Han ble raskt medeier i fabrikken.
På Furuset åpna han huset for mange, og han var spesielt interessert i å samle ungdom. Han fikk etter hvert en betydelig samling antikviteter som han gjerne viste fram. En annen pasjon var jakt og fiske, og han kjøpte eller leide jakt- og fiskerett flere steder i landet. Blant annet eide han rettighetene til flere områder på Ustaoset. I folketellinga 1900 finner vi ham på Furuset, der han bodde sammen med ei husbestyrerinne og ei tjenestepike.
Da han døde i 1909 etterlot han seg en formue på omkring en million kroner. Ettersom han ikke hadde barn ble dette testamentert bort til verdige formål. 200 000 gikk til Selskabet til Skibbrudnes Redning, 150 000 til Det Norske Skogselskab, 20 000 til Østre Akers barnehjem og hovedsummen på omkring 500 000 til et legat for vanskeligstilte, Emil Michelets legat. Det ble presisert at legatet var til for «hæderlige personer, som er bosatte i Christiania, Akershus og Smaalenene, som tilhører de dannede klasser og har seet bedre dage, men som ved uheldige omstændigheder er blevet økonomisk reduceret». Vi kan ane barndommens vanskelige tider i denne formuleringa; mora var fra en gammel bondeslekt, men gården forsvant ut av slekta som følge av skilsmissa. Da Emil Michelet kom til Lensmannssæter var det med to tomme hender, så han følte nok med de som hadde opplevd samme fall.
Han ble gravlagt fra Østre Aker kirke 15. juli 1909, med stor deltagelse. På grava på Østre Aker kirkegård står en bauta i granitt, og på ettårsdagen etter begravelsen ble det avduka en bronsemedaljong med et portrett lagd av Jo Visdal på bautaen.
Micheletveien på Furuset i Oslo har navn etter Cæsar Emil Ramel Michelet. Veien fikk navn i 1917.
Kilder
- Finne-Grøn, S.H.: Slegten Michelet : genealogisk-personalhistoriske meddelelser, med vaabentegninger, facsimiler og portrætter. Kristiania. 1919. Mal:Bokhylla
- Trøgstad, Ministerialbok nr. I 6 (1815-1844), Fødte og døpte 1835, side 284-285
- Emil Michlet i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Emil Michelet i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Emil Michelet i folketelling 1900 for Aker herred fra Digitalarkivet
- DIS-Norge gravminneregister, ID 3488779