Calmeyergatens Misjonshus: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Calmeyergatens Misjonshus.jpg|Bygningen fra 1891, oppført i [[nygotikk]], ark. [[Henrik Nissen]].|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1957}}
{{thumb|Calmeyergatens Misjonshus.jpg|Bygningen fra 1891, oppført i [[nygotikk]], ark. [[Henrik Nissen]].|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1957}}
{{thumb|Indremissionen, Calmeyergt. - no-nb digifoto 20160122 00056 NB NS 000172A.jpg|Fra Indremisjonens aktiviter i bygningen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Indremissionen, Calmeyergt. - no-nb digifoto 20160122 00056 NB NS 000172A.jpg|Fra Indremisjonens aktiviter i bygningen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Calmeyergatens Misjonshus interiør1.jpg|Salen, her under under et møte i Norges handels- og kontorfunksjonærers forbund.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1949}}
{{thumb|Kirsten Flagstad Calmeyergaten.png|Fra [[Kirsten Flagstad]]s første offentlige konsert i Norge etter krigen og hjemkomsten fra USA.|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1951}}
'''[[Calmeyergatens Misjonshus]]''', også kalt ''Calmeyergaten Missionhus'' og ''Indremissionen'' lå i [[Calmeyers gate]] 1, i det som idag er nr. 5 og utgjør kvartalet mellom [[Bernt Ankers gate]] og [[Ebbells gate]], etter at Calmeyers gate ble forlenget til [[Youngs gate]] i 2000.  
'''[[Calmeyergatens Misjonshus]]''', også kalt ''Calmeyergaten Missionhus'' og ''Indremissionen'' lå i [[Calmeyers gate]] 1, i det som idag er nr. 5 og utgjør kvartalet mellom [[Bernt Ankers gate]] og [[Ebbells gate]], etter at Calmeyers gate ble forlenget til [[Youngs gate]] i 2000.  


Bygningen ble oppført i 1891 i [[nygotikk]] etter tegninger av arkitekt [[Henrik Nissen]], av handelsskolebestyrer [[Otto Treider]] og fabrikkeier P. T. Halvorsen med sikte på religiøs virksomhet. Blant talerne var vekkelsespredikanten Albert Lunde (1877–1939) i 1905-1906.
== Bygningen ==
Bygningen ble oppført i 1891 i [[nygotikk]] etter tegninger av arkitekt [[Henrik Nissen]], av handelsskolebestyrer og frikirkelige predikanten [[Otto Treider]] og fabrikkeier P. T. Halvorsen med sikte på religiøs virksomhet. Finansieringen baserte på frivillige gaver, men pengene tok midlertid slutt, og bygningen måtte selges. Både sirkus og bryggeri var aktuelt som ny bruk av bygningen, før [[Kirkens Bymisjon|Kristiania Indremisjon]] kjøpte eiendommen i 1898. Indremisjonen drev både veldidighet, herunder utdeling av mat, og vekkelselsesmøter i bygningen. Blant talerne som opptrådte var vekkelsespredikanten [[Albert Lunde (1877–1939)|Albert Lunde]] (1877–1939) i 1905-1906.


Huset ble også mye brukt til politiske møter, og den store møtesalen kunne romme inntil 5000 mennesker, og var på den tiden byens storstue og lenge landets største forsamlingssal. Under [[Unionsoppløsningen|unionsstriden]] i 1905 samlet [[Christian Michelsen]] over 5000 tilhørere her. Et debattmøte om [[De castbergske barnelover]] 11. februar 1915 trakk rundt 2500 tilhørere. I regi av [[Det Norske Studentersamfund]] holdt Rudolf Steiner foredraget «De høyere verdeners virkelighet» her den 25. november 1919 for mer enn 2000 tilhørere.
== Møtelokaler ==
Huset ble også mye brukt til politiske møter, og den store møtesalen kunne romme inntil 5000 mennesker, og var på den tiden byens storstue og lenge landets og Skandinavias største forsamlingssal. Under [[Unionsoppløsningen|unionsstriden]] i 1905 samlet [[Christian Michelsen]] over 5000 tilhørere her. Et debattmøte om [[De castbergske barnelover]] 11. februar 1915 trakk rundt 2500 tilhørere. I regi av [[Det Norske Studentersamfund]] holdt Rudolf Steiner foredraget «De høyere verdeners virkelighet» her den 25. november 1919 for mer enn 2000 tilhørere.


Lokalene ble også mye brukt til konserter, blant annet hadde [[Oslo-Filharmonien|Filharmonisk Selskaps Orkester]] en rekke populære søndagskonserter her med svært lave billettpriser i [[mellomkrigstiden]] fra 1919 og framover.
Bygningen var også stedet for det viktige [[Calmeyergatemøtet]] sted [[15. januar]] [[1920]], hvor de frivillige luthersk kristne organisasjonene med rundt 950 representanter til stede samlet seg med professor [[Ole Hallesby]] og  Indremisjonens generalsekretær [[Johan Martin Wisløff]] i spissen i kampen mot den liberale teologien som en del av [[Kirkestriden i mellomkrigstida]], en strid mellom konservative og liberale norske teologer.


I møtelokalene fant også det viktige [[Calmeyergatemøtet]] sted [[15. januar]] [[1920]], hvor de frivillige luthersk kristne organisasjonene med rundt 950 representanter til stede samlet seg med professor [[Ole Hallesby]] og  Indremisjonens generalsekretær [[Johan Martin Wisløff]] i spissen i kampen mot den liberale teologien som en del av [[Kirkestriden i mellomkrigstida]], en strid mellom konservative og liberale norske teologer.
Her ble også [[Kirkekampen|den norske kirkes enhetsfront]] proklamert den 28. oktober 1940, hvor Kristent Samråd framsto offentlig på et folkemøte.


Her ble også [[Kirkekampen|den norske kirkes enhetsfront]] proklamert den 28. oktober 1940, hvor Kristent Samråd framsto offentlig på et folkemøte.
== Konsertlokaler ==
Lokalene ble også mye brukt til konserter, blant annet hadde [[Oslo-Filharmonien|Filharmonisk Selskaps Orkester]] en rekke populære søndagskonserter her med svært lave billettpriser i [[mellomkrigstiden]] fra 1919 og framover.  
 
Også [[Edvard Grieg]] holdt konserter med lave billettpriser på stedet, og Jussi Björling opptrådte her i 1947 og [[Kirsten Flagstad]] hadde sin første offentlige opptreden i Norge etter hjemkomsten fra USA 5. september 1951.


Bygningen ble de siste årene benyttet som lager, og ble revet i 1972. Tomten var da blant annet parkeringsplass inntil [[Kirkens Bymisjon]] bygget et kontorbygg med utleieboliger der. Kontorlokalene er utleid til [[Statens helsetilsyn]].  
== Endelikt ==
Under [[andre verdenskrig]] ble bygningen rekvirert av okkupasjonsmakten for bruk som lager. Etter krigen ble det bygget om til et lagerbygg, og ble revet i 1972. Tomten var da blant annet parkeringsplass inntil [[Kirkens Bymisjon]] bygget et kontorbygg med utleieboliger der. Kontorlokalene er utleid til [[Statens helsetilsyn]].  


==Kilder ==
==Kilder ==
* [https://snl.no/Calmeyergatens_Misjonshus Calmeyergatens Misjonshus] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/Calmeyergatens_Misjonshus Calmeyergatens Misjonshus] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://www.norske-kirker.net/home/oslo/calmeyergatens-misjonshus/ Calmeyergatens misjonshus] på ''Norske kirker''
* [https://www.norske-kirker.net/home/oslo/calmeyergatens-misjonshus/ Calmeyergatens misjonshus] på ''Norske kirker''
* [https://www.dagsavisen.no/oslo/mellom-vekkelse-og-veldedighet-1.1253326 Mellom vekkelse og veldedighet], Johanne Bergkvist, ''[[Dagsavisen]]'', 28. desember 2018


{{Artikkelkoord|59.915589|N|10.753223|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.915589|N|10.753223|Ø}}

Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 14:12

Bygningen fra 1891, oppført i nygotikk, ark. Henrik Nissen.
Fra Indremisjonens aktiviter i bygningen.
Salen, her under under et møte i Norges handels- og kontorfunksjonærers forbund.
Fra Kirsten Flagstads første offentlige konsert i Norge etter krigen og hjemkomsten fra USA.

Calmeyergatens Misjonshus, også kalt Calmeyergaten Missionhus og Indremissionen lå i Calmeyers gate 1, i det som idag er nr. 5 og utgjør kvartalet mellom Bernt Ankers gate og Ebbells gate, etter at Calmeyers gate ble forlenget til Youngs gate i 2000.

Bygningen

Bygningen ble oppført i 1891 i nygotikk etter tegninger av arkitekt Henrik Nissen, av handelsskolebestyrer og frikirkelige predikanten Otto Treider og fabrikkeier P. T. Halvorsen med sikte på religiøs virksomhet. Finansieringen baserte på frivillige gaver, men pengene tok midlertid slutt, og bygningen måtte selges. Både sirkus og bryggeri var aktuelt som ny bruk av bygningen, før Kristiania Indremisjon kjøpte eiendommen i 1898. Indremisjonen drev både veldidighet, herunder utdeling av mat, og vekkelselsesmøter i bygningen. Blant talerne som opptrådte var vekkelsespredikanten Albert Lunde (1877–1939) i 1905-1906.

Møtelokaler

Huset ble også mye brukt til politiske møter, og den store møtesalen kunne romme inntil 5000 mennesker, og var på den tiden byens storstue og lenge landets og Skandinavias største forsamlingssal. Under unionsstriden i 1905 samlet Christian Michelsen over 5000 tilhørere her. Et debattmøte om De castbergske barnelover 11. februar 1915 trakk rundt 2500 tilhørere. I regi av Det Norske Studentersamfund holdt Rudolf Steiner foredraget «De høyere verdeners virkelighet» her den 25. november 1919 for mer enn 2000 tilhørere.

Bygningen var også stedet for det viktige Calmeyergatemøtet sted 15. januar 1920, hvor de frivillige luthersk kristne organisasjonene med rundt 950 representanter til stede samlet seg med professor Ole Hallesby og Indremisjonens generalsekretær Johan Martin Wisløff i spissen i kampen mot den liberale teologien som en del av Kirkestriden i mellomkrigstida, en strid mellom konservative og liberale norske teologer.

Her ble også den norske kirkes enhetsfront proklamert den 28. oktober 1940, hvor Kristent Samråd framsto offentlig på et folkemøte.

Konsertlokaler

Lokalene ble også mye brukt til konserter, blant annet hadde Filharmonisk Selskaps Orkester en rekke populære søndagskonserter her med svært lave billettpriser i mellomkrigstiden fra 1919 og framover.

Også Edvard Grieg holdt konserter med lave billettpriser på stedet, og Jussi Björling opptrådte her i 1947 og Kirsten Flagstad hadde sin første offentlige opptreden i Norge etter hjemkomsten fra USA 5. september 1951.

Endelikt

Under andre verdenskrig ble bygningen rekvirert av okkupasjonsmakten for bruk som lager. Etter krigen ble det bygget om til et lagerbygg, og ble revet i 1972. Tomten var da blant annet parkeringsplass inntil Kirkens Bymisjon bygget et kontorbygg med utleieboliger der. Kontorlokalene er utleid til Statens helsetilsyn.

Kilder


Koordinater: 59.915589° N 10.753223° Ø