Calmeyers gate: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Calmeyers gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Calmeyers gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | {{thumb|Calmeyers gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Calmeyers gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
{{thumb høyre|Calmeyergatens Misjonshus.jpg|Calmeyergatens Misjonshus|[[Leif Ørnelund]] (1957)}} | {{thumb høyre|Calmeyergatens Misjonshus.jpg|Calmeyergatens Misjonshus.|[[Leif Ørnelund]] (1957)}} | ||
'''[[Calmeyers gate]]''' i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] går nordøstover fra [[Youngs gate]] til [[Hausmanns gate]]. Den krysser eller er tilstøtende til [[Hammersborggata]], [[Bernt Ankers gate]], [[Osterhaus’ gate]] og [[Ebbells gate]]. | '''[[Calmeyers gate]]''' i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] går nordøstover fra [[Youngs gate]] til [[Hausmanns gate]]. Den krysser eller er tilstøtende til [[Hammersborggata]], [[Bernt Ankers gate]], [[Osterhaus’ gate]] og [[Ebbells gate]]. | ||
Sideversjonen fra 16. des. 2015 kl. 13:32
Mal:Thumb høyre Calmeyers gate i Bydel St. Hanshaugen i Oslo går nordøstover fra Youngs gate til Hausmanns gate. Den krysser eller er tilstøtende til Hammersborggata, Bernt Ankers gate, Osterhaus’ gate og Ebbells gate.
Gata fikk navn i 1852 etter legatstifteren, kjøpmann Mathias Calmeyer (1741-1801). Den gikk tidligere fra Henrik Ibsens gate (før den skiftet navn til Hammersborggata), men ble forlenget til Youngs gate i 2000.
- Nr. 1: Tidligere Calmeyergatens Misjonshus, senere Statens helsetilsyn.
- Nr. 12: Industribygg oppført 1890 for hattefabrikant Hans H. Holm (arkitekt Henrik Nissen).
- Nr. 15: Fireetasjes leiegård fra andre halvdel av 1800-tallet. Her bodde 28 jøder før jødeaksjonene høsten 1942. 19 av dem ble deportert til Tyskland.
- Nr. 15b: Bygning reist 1919-20 som synagoge, fra 2008 Jødisk Museum.
- Nr. 17: Kværnæs og Lyngaas Saftforretning (ca.1900-1905) [1]
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referansar
- ↑ Oslo fylke, Oslo Adressebok, Bok , 1903-1903, s.527, oppb: Riksarkivet.