Carl Hjalmar Borgstrøm

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 11. feb. 2016 kl. 11:55 av Cnyborg (samtale | bidrag) (hbr)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Carl Hjalmar Borgstrøm (født 12. oktober 1909 i Kristiania, død 14. september 1986 i Oslo) var språkforsker, professor i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo 1947-1976. Han ga også viktige bidrag innen allmenn språkvitenskap, ikke minst gjennom sin bok Innføring i sprogvidenskap fra 1958, som ble mye benyttet.

Familie

Carl Hjalmar Borgstrøm var sønn av komponist og musikkritiker Hjalmar Borgstrøm (1864-1925) og pianist Harriet Amalie Müller (1868-1913), og ble gift i 1949 med Hansi Popper (f. 1916), ekteskapet oppløst i 1953. Han var dattersønn av rektor Carl Arnoldus Müller (1818-1893).

Liv og virke

Carl Hjalmar Borgstrøm vokste opp i Kristiania. Han gikk latinlinjen på Vestheim skole og tok examen artium i 1928. Han begynte deretter å studere språk i Oslo, med professor Carl Marstrander som lærer i keltisk og indoeuropeisk.

På Marstranders oppmuntring gikk Borgstrøm i gang med feltstudier av gæliske dialekter, gjennom en stilling som lecturer i komparativ filologi ved Trinity College i Dublin fra 1932 til 1935. Borgstrøm foretok i denne perioden blant annet feltstudier på øya Great Blasket og på øya Barra i De ytre Hebridene. Undersøkelsen av dialekten på Barra ble hans magisteravhandling i keltisk språkvitenskap, levert i Oslo i 1936; The Dialect of Barra in the Outer Hebrides.

1936-1937 var Borgstrøm ved Universitetet i Ankara for å vikariere som professor i sanskrit, og han lærte seg også tyrkisk. Fra 1938 var han tilbake i Oslo, som stipendiat i keltisk språkvitenskap. Han fortsatte samtidig sine dialektstudier i skotsk-gælisk, fra ulike øyer i Hebridene og i Skottland. Disse studiene førte blant annet til to store avhandlinger; The Dialects of the Outer Hebrides og The Dialects of Skye and Ross-Shire i serien A linguistic survey of the Gaelic dialects of Scotland, satt i gang av Marstrander.

Under krigen var Borgstrøm i Sverige, og i 1945 var han lektor i språkvitenskap i Lund. I 1947 fikk han et nyopprettet professorat i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor han ble til han gikk av med pensjon i 1976. I denne stillingen var han, sammen med blant andre Alf Sommerfelt og Hans Vogt, med på å lage et aktivt, levende språkvitenskapelig miljø i Oslo.

Borgstrøm ga viktige bidrag til den allmenne språkvitenskapen, i tillegg til sine arbeider innen sammenlignende indoeuropeisk språkforskning. Som allmennlingvist var han gjennomført strukturalist, og han fikk innflytelse ikke minst gjennom sin Innføring i sprogvidenskap fra 1958.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Carl Hjalmar Borgstrøm oppført sammen med foreldrene på adressen Bogstadveien 66. I adresseboka for Oslo for 1936 er han oppført som stud. philol. i Sorgenfrigata 4. I adresseboka samme sted for 1950 er han oppført som professor i Thereses gate 46 og i adresseboka for 1970/71 og 1980/81 i Gabels gate 4b.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog over Carl Hjalmar Borgstrøm av Fredrik Otto Lindeman i Aftenposten 17. september 1986 ble han beskrevet slik (utdrag):

Han var en av de betydeligste sporgforskere vårt land har fostret og har ydet fremragende og varige bidrag til sprogvidenskapen på forskjellige områder. ... I sine skriftlige arbeider og i sine forelesninger og seminarer uttrykte han seg alltid i et krystallklart sprog. I seminarer og mindre grupper var han en blendende pedagog. I det hele tatt har hans lærergjerning hatt usedvanlig betydning for norsk sprogvidenskap. Med stor tålmod, samvittighetsfullt og selvopporfrende har han hjulpet frem de aller fleste av de som i dag bekler lærerstoler i sammenlignende eller almen sprogvidenskap ved vårt lands universiteteter.

Carl Hjalmar Borgstrøm er gravlagt sammen med sine foreldre på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Professor ved Oslo Universitet er benyttet på gravminnet.

Kilder

Eksterne lenker