Forskjell mellom versjoner av «Carl Joachim Hambro»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ettermæle)
(Eksterne lenker)
 
Linje 63: Linje 63:
 
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
 
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
 
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
 
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
 +
[[Kategori:St. Olavsmedaljen]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1885]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1885]]
 
[[Kategori:Dødsfall i 1964]]
 
[[Kategori:Dødsfall i 1964]]
 
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
 
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
 
[[kategori:Redaktører]]
 
[[kategori:Redaktører]]

Nåværende revisjon fra 18. okt. 2019 kl. 17:36

C. J. Hambro fotografert i 1950.
Foto: Atelier Rude/Oslo Museum.

Carl Joachim Hambro (født 5. januar 1885 i Bergen, død 15. desember 1964) – gjerne kalt bare C.J. Hambro - var pressemann, litteraturkritiker og politiker (Høyre), kjent som mangeårig stortingspresident, herunder under den tyske invasjonen i 1940.

Familie

C.J. Hambro var sønn av skolebestyrer Edvard Isak Hambro (1847–1909) og Nicoline Christine Harbitz (1861–1926). Han var først gift med Gudrun Grieg (1881–1943), deretter med skuespiller Gyda Christensen (1872–1964). C.J. Hambro var far til diplomaten Edvard Hambro (1911–1977), psykologen Cato Hambro (1911-1996), skjønnlitterær forfatter og oversetter Carl Joachim Hambro d.y. (1914–1985) og journalist og redaktør Johan Hambro (1915–1993).

Liv og virke

Motiv fra Palais des Nations (oppført 1929-1936), Folkeforbundets hovedkvarter i Genève. Hambro var Folkeforbundets president fra 1939.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)

Hambro tok middelskole og gymnas ved Hambros skole i Bergen (en skole grunnlagt av hans far i 1878), deretter examen artium som preseterist 1902, før han reiste til Kristiania for å studere filologi. Han tok filologisk embetseksamen i 1907.

Som student begynte han å arbeide i Morgenbladet. Han etterfulgte Nils Vogt som avisens sjefredaktør i 1913. Etter at han gikk av i 1919 var han styremedlem i avisen frem til 1933, og leder av litteraturavdelingen fram til krigen. Han var også redaktør for Ukens Revy, et tidsskrift for politikk, litteratur og kultur, 1921–29.

Hambro ble valgt inn på Stortinget som representant for Uranienborg krets i Kristiania i 1919. Siden representerte han hovedstaden på Stortinget helt fram til 1957, da han sa fra seg gjenvalg. Hambro var Stortingspresident 1926-33 og 1935-45, og var odelstingspresident 1946-57. Han var Høyres parlamentariske leder 1926-57, og var Høyres partiformann 1926–1934 og 1950–1954.

Fra 1939 til 1946 var Hambro president i Folkeforbundet, FNs forløper, og deretter formann i styret som avviklet organisasjonen.

Hambro spilte en avgjørende rolle i aprildagene 1940 etter den tyske invasjonen i og med sin organisering av Stortingets og regjeringens evakuering ut fra hovedstaden, og sitt initiativ til den såkalte Elverumsfullmakten, som sikret grunnlaget for regjeringens myndighetsutøvelse i krigsårene. Under krigen oppholdt Hambro seg i USA fram til høsten 1944, da han returnerte til London.

I 1957 trakk Hambro seg tilbake, og viet sine siste år til å redigere månedsavisen Akkurat, til fullførelsen av sine ungdomserindringer og andre bokutgivelser.

Bosteder

I folketellingen for 1910 er Hambro registret på adressen EIlert Sundts gate 21 i Oslo. Han bodde han til slutten av 1930-tallet. I adresseboken for Oslo for 1937 er han fortsatt registret i Eilert Sundts gate, mens han i 1939-utgaven er registrert på adressen Niels Juels gate 24. I adresseboka samme sted for 1946 er Hambro oppført i Skogveien (Skovveien) 20. Den samme adressen hadde han i adresseboka for 1960/61.

Ettermæle

Statuen av Hambro ved Eidsvolls plass ved Stortinget ble avduket i 1995, og er utført av Kjell Grette Christensen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005)

C.J. Hambro døde 15. desember 1964, og ble minnet slik i Aftenpostens lederartikkel dagen etter (utdrag):

Han hadde den store personlighets voldsomt dominerende egenskaper, men også dens iøynefallende svakheter. Han var nok egentlig for ruvende for vårt beskjedne politiske miljø. Det kunne undertiden herske en ganske spent atmosfære i hans nære naboskap, og han stillet seg ikke sjelden farlig laglig til for hugg både i Stortinget og der hvor han ellers kunne ferdes. Men han fulgte en klar og konsekvent linje gjennom hele sitt politiske liv, skapt av hans dype respekt for de etiske og kristne grunnverdier, de kulturelle og nasjonale tradisjoner og den respekt for menneskets frihet som er demokratiets grunnvoll.

C.J. Hambro ble bisatt fra Trefoldighetskirken i Oslo 19. desember 1964 med Kongen og det offisielle Norge representert. Bisettelsen fant sted på Statens bekostning, og båren ble ført ut etter seremonien av Stortingets presidentskap. Hambro er gravlagt ved Æreslunden på Vår Frelsers gravlund.

Hambro ble tildelt storkorset av St. Olavs Orden i 1937, St. Olavsmedaljen i 1939 og Borgerdådsmedaljen, sammen med Paal Berg i 1952. Ved hans uttreden fra Stortinget ble han enstemmig bevilget æreslønn.

Plassen foran Oslo tinghus fikk navnet C.J. Hambros plass i 1966. I Heimdal, Fyllingsdalen og på Elverum er det veier oppkalt etter Hambro. I 1995 ble det reist en statue av Hambro ved Eidsvolls plass foran Stortinget.

Galleri

Kilder og referanser

C.J. Hambro er gravlagt ved Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Eksterne lenker