Carl Joachim Hambro

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. feb. 2013 kl. 18:23 av Stigrp (samtale | bidrag) (Galleri)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Carl Joachim Hambro (1885-1964) – gjerne kalt bare C. J. Hambro - var pressemann, litteraturkritiker og politiker (Høyre). Han var født i Bergen som sønn av skolebestyrer Edvard Isak Hambro (1847–1909) og Nicoline Christine Harbitz (1861–1926). Han var først gift med Gudrun Grieg (1881–1943), deretter med skuespiller Gyda Christensen (1872–1964). C. J. Hambro var far til blant andre diplomaten Edvard Hambro (1911–77).

Hambro tok middelskole og gymnas ved Hambros skole i Bergen (en skole grunnlagt av hans far i 1878), deretter examen artium som preseterist 1902, før han reiste til Kristiania og for å studere filologi. Han tok filologisk embetseksamen i 1907.

Som student begynte å arbeide i Morgenbladet. Han etterfulgte Nils Vogt som avisens sjefredaktør i 1913. Etter at han gikk av i 1919 var han styremedlem i avisen frem til 1933, og leder av litteraturavdelingen fram til krigen. Han var også redaktør for Ukens Revy, et tidsskrift for politikk, litteratur og kultur, 1921–29.

Hambro ble valgt inn på Stortinget som representant for Uranienborg krets i Kristiania i 1919. Siden representerte han hovedstaden på Stortinget helt fram til 1957, da han sa fra seg gjenvalg. Hambro var Stortingspresident 1926-33 og 1935-45, og var odelstingspresident 1946-57. Han var Høyres parlamentariske leder 1926-57.

Fra 1939 til 1946 var Hambro president i Folkeforbundet, FNs forløper, og deretter formann i styret som avviklet organisasjonen.

Hambro spilte en avgjørende rolle i aprildagene 1940 etter den tyske invasjonen i og med sin organisering av Stortingets og regjeringens evakuering ut fra hovedstaden, og sitt initiativ til den såkalte Elverumsfullmakten, som sikret grunnlaget for regjeringens myndighetsutøvelse i krigsårene. Under krigen oppholdt Hambro seg i USA fram til høsten 1944, da han returnerte til London.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre C. J. Hambro døde 15. desember 1964, og ble minnet slik i Aftenpostens lederartikkel dagen etter (utdrag):

Han hadde den store personlighets voldsomt dominerende egenskaper, men også dens iøynefallende svakheter. Han var nok egentlig for ruvende for vårt beskjedne politiske miljø. Det kunne undertiden herske en ganske spent atmosfære i hans nære naboskap, og han stillet seg ikke sjelden farlig laglig til for hugg både i Stortinget og der hvor han ellers kunne ferdes. Men han fulgte en klar og konsekvent linje gjennom hele sitt politiske liv, skapt av hans dype respekt for de etiske og kristne grunnverdier, de kulturelle og nasjonale tradisjoner og den respekt for menneskets frihet som er demokratiets grunnvoll.

C. J. Hambro ble bisatt fra Trefoldighetskirken i Oslo 19. desember 1964 med Kongen og det offisielle Norge representert. Bisettelsen fant sted på Statens bekostning, og båren ble ført ut etter seremonien av Stortingets presidentskap. Hambro er gravlagt ved Æreslunden på Vår Frelsers gravlund.

Hambro ble tildelt storkorset av St. Olavs Orden i 1937 og Borgerdådsmedaljen, sammen med Paal Berg i 1952. Ved hans uttreden fra Stortinget ble han enstemmig bevilget æreslønn.

Plassen foran Oslo tinghus fikk navnet C. J. Hambros plass i 1966. I Heimdal, Fyllingsdalen og på Elverum er det veier oppkalt etter Hambro. I 1995 ble det reist en statue av Hambro ved Eidsvolls plass foran Stortinget.

Kilder og referanser

Mal:Thumb høyre

  • Aftenposten 16. desember 1964.
  • Aftenposten 19. desember 1964.

Galleri