Carl Johan Michelet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Carl Michelet flytta til Carl Johan Michelet: Begge navna brukes i de fleste kilder.)
(utvider artikkelen)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Carl Johan Michelet]]''' (født på [[Blaker skanse]] [[25. juli]] [[1826]], død på [[Presterød]] i ([[Tønsberg kommune]] [[30. januar]] [[1902]]) var embetsmann og politiker.  
<onlyinclude>'''[[Carl Johan Michelet]]''' (født på [[Blaker skanse]] [[25. juli]] [[1826]], død på [[Presterød]] i [[Tønsberg kommune]] [[30. januar]] [[1902]]) var jurist, embetsmann og [[Høyre]]-politiker. Han ble tildelt en rekke ordener. [[Amtmann Michelets vei]] i [[Larvik]] er oppkalt etter han.


Han var sønn av generalmajor Christian Fredrik Michelet (1792 - 1874) og hans kone Edle Michaeline Rasch (1804 - 1892). Han tok juridisk embetseksamen i [[1849]] og ble [[overrettssakfører]] i [[1856]]. Han var [[politimester]] i [[Kristiania]] fra [[1863]] til [[1870]] og [[amtmann]] for [[Jarlsberg og Larviks amt]] fra [[1882]] til [[1902]]. Han var også stortingsmann for Høyre fra Jarlsberg og Larviks amt, først i seks år (to stortingsperioder) fra [[1886]] til [[1891]], deretter tre perioder fra [[1895]] til [[1901]].<noinclude><ref>[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie2/156.html Sem og Slagen bygdebok]</ref></noinclude> </onlyinclude>
== Bakgrunn ==
 
Han var sønn av generalmajor [[Christian Fredrik Michelet]] (1792-1874) og Edle Michaeline f. Rasch (1804-1892).  
 
Michelet tok juridisk embetseksamen i [[1849]] og ble [[overrettssakfører]] i [[1856]].  
 
== Politimester og ordfører i Christiania ==
 
Han var [[politimester]] i [[Christiania]] fra [[1863]] til [[1870]]. Michelet var med i formannskapet i byen fra 1862 og satt som [[Ordførere i Oslo kommune|ordførar]] i perioden 1866-68. Etterpå var han medlem av bystyret fram til 1882. Michelet var også medlem av de kongelige kommisjonene om politiet i Christiania 1864, og to år seinere om de kommunale oppgavene i byen.
 
== Amt- og stortingsmann ==
 
Michelet var [[amtmann]] for [[Jarlsberg og Larviks amt]] fra [[1882]] til [[1902]]. I hans tid ble amtmannssetet flytta fra Larvik til [[Tønsberg]].
 
Han var stortingsmann for Høyre fra Jarlsberg og Larviks amt, først i seks år (to stortingsperioder) fra [[1886]] til [[1891]], deretter tre perioder fra [[1895]] til [[1901]]. I sin første periode, 1886-88, var Michelet medlem av konstitusjonskomiteen; fra 1888 formann. Han var formann i landbrukskomiteen 1891-93 og i næringskomiteen fra 1895 til 1901. Perioden 1895-97 var han medlem av Lagtinget, medlem av valgkomiteen 1895-1901. På grunn av sjukdom var han permittert fra Stortinget fra 12. april 1898 og resten av valgperioden. Han møtte på ny i 1901, men ble igjen permittert den 20. november samme år.
 
 
== Ekteskap og barn ==
 
Michelet gifta seg første gang i [[1853]] i [[Ullensaker]] med Olava Emilie Mathea Buhring ([[1826-[[1879]]). De hadde barna Edle (1855 - 1895), Christian Fredrik (1860-1935) og Carl (1862-?).
 
Han gifta seg opp igjen i Kristiania i [[1882]] med Johanne Bruun (1840-1887). Dette ekteskapet var barnløst.
 
== Kilder og litteratur ==
 
*[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie2/156.html Johnsen, Oscar Albert: ''Sem og Slagen bygdebok'', Tønsberg 1945-48.]
*Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914'', Kristiania 1914.
*[http://snl.no/Michelet Store norske leksikon: «Slekten Michelet».]


Michelet giftet seg første gang i [[1853]] i Ullensaker med Olava Emilie Mathea Buhring, født [[1826]] på Sem i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], død [[1879]] i Kristiania. De hadde barna Edle (1855 - 1895), Christian Fredrik (1860 - ) og Carl (1862 - ).
Han giftet seg 2. gang i Kristiania i [[1882]] med Johanne Bruun (1840 - 1887). Ekteskapet var barnløst.


Han ble tildelt en rekke ordener. [[Amtmann Michelets vei]] i [[Larvik]] er oppkalt etter han.


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 17: Linje 41:
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Dødsfall i 1902]]
[[Kategori:Dødsfall i 1902]]
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Stortingsmenn]]
{{f1}}
{{f1}}

Sideversjonen fra 16. okt. 2013 kl. 12:41

Carl Johan Michelet (født på Blaker skanse 25. juli 1826, død på Presterød i Tønsberg kommune 30. januar 1902) var jurist, embetsmann og Høyre-politiker. Han ble tildelt en rekke ordener. Amtmann Michelets vei i Larvik er oppkalt etter han.

Bakgrunn

Han var sønn av generalmajor Christian Fredrik Michelet (1792-1874) og Edle Michaeline f. Rasch (1804-1892).

Michelet tok juridisk embetseksamen i 1849 og ble overrettssakfører i 1856.

Politimester og ordfører i Christiania

Han var politimester i Christiania fra 1863 til 1870. Michelet var med i formannskapet i byen fra 1862 og satt som ordførar i perioden 1866-68. Etterpå var han medlem av bystyret fram til 1882. Michelet var også medlem av de kongelige kommisjonene om politiet i Christiania 1864, og to år seinere om de kommunale oppgavene i byen.

Amt- og stortingsmann

Michelet var amtmann for Jarlsberg og Larviks amt fra 1882 til 1902. I hans tid ble amtmannssetet flytta fra Larvik til Tønsberg.

Han var stortingsmann for Høyre fra Jarlsberg og Larviks amt, først i seks år (to stortingsperioder) fra 1886 til 1891, deretter tre perioder fra 1895 til 1901. I sin første periode, 1886-88, var Michelet medlem av konstitusjonskomiteen; fra 1888 formann. Han var formann i landbrukskomiteen 1891-93 og i næringskomiteen fra 1895 til 1901. Perioden 1895-97 var han medlem av Lagtinget, medlem av valgkomiteen 1895-1901. På grunn av sjukdom var han permittert fra Stortinget fra 12. april 1898 og resten av valgperioden. Han møtte på ny i 1901, men ble igjen permittert den 20. november samme år.


Ekteskap og barn

Michelet gifta seg første gang i 1853 i Ullensaker med Olava Emilie Mathea Buhring ([[1826-1879). De hadde barna Edle (1855 - 1895), Christian Fredrik (1860-1935) og Carl (1862-?).

Han gifta seg opp igjen i Kristiania i 1882 med Johanne Bruun (1840-1887). Dette ekteskapet var barnløst.

Kilder og litteratur


Referanser