Carl Krafft (1812–1876)
Carl Fredrik August Krafft (født 1812 i København, død 1876 i Christiania) var farmasøyt, destillatør, parfymør og såpe- og sjokoladefabrikkeier.
Bakgrunn
Han hadde en tysk far og dansk mor, og skrev opprinnelig etternavnet Crafft. Han ble utdannet til farmasøyt ved Københavns Universitet og flyttet til Norge og Christiania i 1836, da han var 24 år gammel.
Han var gift med Anne Christine Mathiesen fra Fåberg ved Lillehammer. De fikk i 1852 sønnen Carl Fredrik Krafft (1852–1931) som ikke skal ha vært involvert i produksjonene eller forretningsdriften, men var utdannet i naturfag, og var fotograf og journalist.
Virke
Han fikk sin første stilling i Christiania hos Hans Henrik Maschmann (1775–1860) på Elephantapoteket i Toldbodgade 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen Den Constitutionelle sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens Karl Johans gate. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.
I 1847 kjøpte han Lehmanngården i Toldbodgade 15 hvor han og hans søstre allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i folketellingen for 1875 er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Fra 1849 ble han assistert av sin bror Wilhelm, som flyttet fra København for å assistere ham. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av Oslo hovedpostkontor i 1921-1924.
Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til Robsahmgården fra 1770-åra i Karl Johans gate 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til Det kgl. slott og Trefoldighetskirken.
Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra Ankerløkken av grosserer Niels O. Young. I 1851 investerte han et betydelig beløp i nye maskiner til sjokoladeproduksjonen og salget vokste stadig. Den gode inntjeningen gjorde at Krafft utover på 1850-årene kjøpte opp alle tomtene vest for Hausmanns gate mellom Torvegade til Mariboes gate. På hjørnet av Hausmanns gate og Mariboes gate bygde han blant annet sin sjokolade- spiker og såpefabrikk i 1867, arkitekt for dette anlegget var Jacob Wilhelm Nordan. Fabrikkanlegget hadde adresse Hausmanns gate 31, og deler av dette er i dag bevart i Mariboes gate 19. I anlegget var det sjokoladefabrikk med maskinrom i første etasje, og i sidebygningene var det såpefabrikk og spikerfabrikk. I andre og tredje etasje var det pakkrom og to arbeiderboliger, og en utvendig kran sørget for lastefrakt. Krafft videreførte asfaltagenturet og startet etter hvert også produksjon av lakk til dokumentsegl.