Carl Wilster: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Carl Wilster]]''' (født [[10. november]] [[1698]] i Glückstadt, død [[16. juli]] [[1776]] i [[Christiania]]) var generalløytnant. Wilster ble utnevnt som kommandant på [[Fredrikstad festning]] i 1776, men døde før han kunne tiltrå stillingen. Han var gift første gang i 1728 med Christine Henrica Amthor, (1705-1752), og annen gang 1764 med Karen Holter (1725-1782), enke etter justisråd Poul Lachmann [[Vogt]]. </onlyinclude> Hans sønn av 1. ekteskap, Johan Heinrich de Wilster (1743 | <onlyinclude>'''[[Carl Wilster]]''' (født [[10. november]] [[1698]] i Glückstadt, død [[16. juli]] [[1776]] i [[Christiania]]) var generalløytnant. Wilster ble utnevnt som kommandant på [[Fredrikstad festning]] i 1776, men døde før han kunne tiltrå stillingen. Han var gift første gang i 1728 med Christine Henrica Amthor, (1705-1752), og annen gang 1764 med Karen Holter (1725-1782), enke etter justisråd Poul Lachmann [[Vogt]]. </onlyinclude> Hans sønn av 1. ekteskap, Johan Heinrich de Wilster (1743-1783), ble i 1779 gift med Martine [[Eliesen]] (død 1783), datter av justisråd Iver E. og Dorthea [[Monsen]]. | ||
Wilster kom i krigstjeneste i [[1715]], og fikk sin ilddåp ved [[beleiringen av Stralsund]]. Han ble premierløytnant i [[1716]], og gjorde flere utenlandsreiser etter 1721. Han ble kaptein i 1731, major av kavaleriet i 1736 og oberstløytnant i 1745. Han kom til Norge som oberst og sjef for [[2. Søndenfjeldske nasjonale dragonregiment]] i 1761, og ble generalmajor i 1762, generalløytnant i 1773 og [[kammerherre]] i 1774. 27. mai 1776 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad, 78 år gammel. Han tiltrådte aldri stillingen da han døde allerede samme år. | Wilster kom i krigstjeneste i [[1715]], og fikk sin ilddåp ved [[beleiringen av Stralsund]]. Han ble premierløytnant i [[1716]], og gjorde flere utenlandsreiser etter 1721. Han ble kaptein i 1731, major av kavaleriet i 1736 og oberstløytnant i 1745. Han kom til Norge som oberst og sjef for [[2. Søndenfjeldske nasjonale dragonregiment]] i 1761, og ble generalmajor i 1762, generalløytnant i 1773 og [[kammerherre]] i 1774. 27. mai 1776 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad, 78 år gammel. Han tiltrådte aldri stillingen da han døde allerede samme år. | ||
Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 08:00
Carl Wilster (født 10. november 1698 i Glückstadt, død 16. juli 1776 i Christiania) var generalløytnant. Wilster ble utnevnt som kommandant på Fredrikstad festning i 1776, men døde før han kunne tiltrå stillingen. Han var gift første gang i 1728 med Christine Henrica Amthor, (1705-1752), og annen gang 1764 med Karen Holter (1725-1782), enke etter justisråd Poul Lachmann Vogt. Hans sønn av 1. ekteskap, Johan Heinrich de Wilster (1743-1783), ble i 1779 gift med Martine Eliesen (død 1783), datter av justisråd Iver E. og Dorthea Monsen.
Wilster kom i krigstjeneste i 1715, og fikk sin ilddåp ved beleiringen av Stralsund. Han ble premierløytnant i 1716, og gjorde flere utenlandsreiser etter 1721. Han ble kaptein i 1731, major av kavaleriet i 1736 og oberstløytnant i 1745. Han kom til Norge som oberst og sjef for 2. Søndenfjeldske nasjonale dragonregiment i 1761, og ble generalmajor i 1762, generalløytnant i 1773 og kammerherre i 1774. 27. mai 1776 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad, 78 år gammel. Han tiltrådte aldri stillingen da han døde allerede samme år.
Han ble naturalisert som dansk adelsmann 31. oktober 1755. Generalløytnant Wilster døde i Christiania 16. juli 1776.
Litteratur
- Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814, Oslo 1948.
- Widerberg, C.S: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934.
| Forgjenger: Rudolf Valdemar Römeling |
Kommandant i Fredrikstad festning |
Etterfølger: Friederich Daniel Rosing |