Caroline Moe (1903–1989): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 6: Linje 6:
'''Caroline Moe''' ble født i Kristiansand 10/1 1903. Foreldrene var gårdbruker '''Nicolai I. Moe''' (f 1854 i Kristiansand) og '''Anna Marie Moe''' (f 1865 i Larvik). Hun levde ugift.
'''Caroline Moe''' ble født i Kristiansand 10/1 1903. Foreldrene var gårdbruker '''Nicolai I. Moe''' (f 1854 i Kristiansand) og '''Anna Marie Moe''' (f 1865 i Larvik). Hun levde ugift.


I 1910 finner vi familei n på Kongsgaard i Oddernes, gnr/bnr 42:3. [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036580004898 Caroline Moe i 1910]
I 1910 finner vi familien på Kongsgaard i '''Oddernes''', gnr/bnr 42:3. [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036580004898 Caroline Moe i 1910]


Søskenflokken:
Søskenflokken:

Sideversjonen fra 23. jan. 2016 kl. 11:36

Caroline Moe i 1977 (Fra Agderposten)

Caroline Moe ble født i Kristiansand i 1903 og døde i Grimstad i 1989. Hun arbeidet et langt liv i grunnskolen i Fjære og Grimstad - og huskes av sine elever som "Frøken Moe".

Familie

Caroline Moe ble født i Kristiansand 10/1 1903. Foreldrene var gårdbruker Nicolai I. Moe (f 1854 i Kristiansand) og Anna Marie Moe (f 1865 i Larvik). Hun levde ugift.

I 1910 finner vi familien på Kongsgaard i Oddernes, gnr/bnr 42:3. Caroline Moe i 1910

Søskenflokken:

  • Louise W. Moe (1900-1975)
  • Caroline Moe, lærer (1903-1989)
  • Anna Marie Moe (1910-1995)

Caroline Moe døde i 1989 og er begravet ved Oddernes gamle kirkegård.[1]

Læreren

Caroline Moe huskes som en myndig lærer, slik idealet kanskje var i hennes generasjon. Hun arbeidet det meste av sin yrkeskarriere ved Frivoll skole i Fjære, nå Grimstad. Gjennom en entusiastisk kreativitet tok hun sine elever med på arbeidsoppgaver i formingsfaget som fortsatt preger lokale juletær og lagres i skuffer og skap. Hun hadde en særlig glede over å bruke såkalt verdifullt materiale; kongler, eggepapp, trådsneller, fiskebein, skjell, kvister, småstein o.l.

  • Caroline Moe startet som lærer ved Frivoll skole i 1938. En kort periode var hun på Hesnes skole, og hun hadde noen timer ved Fjære skole.[2]
  • I november 1953 drøfter Fjære skolestyre engelskundervisningen. Agderposten beretter: "Lærerinne, frøken Caroline Moe holdt et lærerikt foredrag om engelskundervisningen, - og sa bl.a. at man har en dårlig ordning når det gjelder engelskundervisningen i Fjære. Videre understreket hun at man må ha en time mer pr. uke i dette fag. Etter foredraget ga frøken Moe en prøve på engelskundervisningen."[3]
  • I 1960 søker Frøken Moe seg til Vik skole. Men skolestyret tilsetter Otto Kube på grunnlag av skolens behov for mannlig lærer.[4]
  • I 1963 holdes det bunadskurs i Fjære. I den sammenheng får Caroline Moe kreditt for å ha bidratt til å få fram Åmlibunaden.[5]
  • Frk. Moe var aktiv innen lærernes fagforeninger. I 1949 gikk hun av som fylkesformann i Aust-Agder fylkeslag av Norsk Lærerinneforbund.[6] I omtale i Agderposten 20/9/1962 meldes det at hun igjen har vært formann og nå overlater vervet til Ruth Søyland.[7] I 1961 ser vi at hun er medlem av Norsk Lærerinneforbunds skolefilmnemnd.[8]
  • Ved lærerfesten for Grimstad, Fjære og Landvik på Drottningborg sist i april 1963 fikk hver deltaker med seg hjem et "...festlig[e] dyr av skjell i forskjellige størrelser og sorter...".[9]
  • Ved sørlandsk lærerstevne i Arendal i oktober 1963 holder hun foredraget "Småarbeider i skolen".[10]
  • Tidligere måtte lærere søke skolestyret om sykepermisjon. I oktober 1965 referer Agderposten Caroline Moes søknad om fortsatt sykepermisjon.[11]
  • I 1966 mottar Fjære skolestyre brev fra Moe. Hun forteller om de vanskelige forhold man har ved Frivoll skole ved undervisning i tegning. Det er svært trangt. "...det er rovdrift på lærerkrefter å la en lærer arbeide under slike forhold." Skolestyret ber skoleinspektøren vurdere om gymnastikksalen kan brukes til tegneundervisning.[12]
  • 1. februar 1970 avsluttet Caroline Moe sin lange lærergjerning og ble pensjonist. Agderposten forteller at hun på siste skoledag, lørdag 31/1/1970, fikk et slumreteppe fra elevene sine. Der hadde alle - "jenter og gutter" - brodert sitt navnetrekk.[13]

Annet

  • Caroline Moe var ivrig soppkjenner og fungerte som autorisert soppkontrollør.[14]
  • Caroline Moe var også aktiv som kunstmaler. Ved en lokal høstutstilling i Arendal i 1973 deltok hun.[15]
  • I 1973 tildeles hun Røde Kors Fortjenstdiplom.[16]

1987: Kort intervju i Agderposten

Før jul i 1987 er Agderpostens Ole Zahl Mølø innom "Juleverksted på Berge gård". Der treffer han også Caroline Moe[17]:

"Aldrende dame i rullestol, våkne øyne bak tykke brilleglass:

- Kunne De tenke Dem å stille opp som fotomodell blant pynten?

- Nei, jeg har ikke vært med på noe - jo forresten. Denne lille nissen ble til på Frivoll skole, han kan saktens vises frem.

- Han ser ut til å komme rett fra skauen: Deres navn? Kan man få Deres navn til billedteksten?

- Caroline Moe heter jeg. Jeg var den sinte lærerinnen på Frivoll skole. Fra den tid man gikk i lange svarte skjørter.

- Lenge siden. Et indiskret spørsmål kan man muligens ikke stille damer: Deres alder?

- Nei, den kan man slett ikke spørre om. Men jeg er nok ganske gammel.

Og billedteksten: "Caroline Moe viser nissen hun har laget av en kongle og av ull."

Minner og utklipp om Caroline Moe

Referanser

<references>

  1. Dis Gravminner
  2. Agderposten 2/2 1970
  3. Agderposten 26/11/1953
  4. Agderposten 16/8/1960
  5. Agderposten 19/1/1963
  6. Agderposten 20/10/1999 - "For 50 år siden"
  7. Agderposten 20/9/1962
  8. Agderposten 31/8/1961
  9. Agderposten 2/5/1963
  10. Agderposten 21/10/1963
  11. Agderposten 29/10/1965
  12. Agderposten 16/6 1966
  13. Agderposten 3/2/1970
  14. Agderposten 20/8/1979
  15. Agderposten 8/12 1973
  16. Agderposten 9/3 1973
  17. Agderposten 9/12/1987