Caroline Schytte Jensen

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 13. jun. 2017 kl. 08:27 av Gunnar Bolstad (Samtale | bidrag) (Liv og virke: hendelse)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Caroline Schytte Jensen.
Foto: L. Abel & Co.

Caroline Mathilde Schytte Jensen (født 1. mars 1848 i Fredrikshald, død 24. september 1935 i Oslo) var forfatter og komponist, særlig kjent for sine barnesanger, og som en aktiv skribent med en stor leserskare.

Familie

Caroline Schytte Jensen var datter av kjøpmann, proprietær og stadskaptein Hans Holst Schytte (1815-1893) og Anne Marie Faye (1828-1872), og ble gift i 1873 med sjømannsprest og forfatter Svend Holst Jensen (1846-1908). Hun var mor til forfatteren Gabriel Scott (1874-1958).

Liv og virke

Caroline Schytte vokste opp i et velstående borgerlig hjem i Halden preget av kulturelle interesser. Allerede som barn komponerte hun små melodier til egne dikt.

I 1873 giftet hun seg med teologen og forfatteren Svend Holst Jensen. Ekteparet slo seg først ned i Leith i Skottland, deretter i London. Begge steder var ektemannen tilknyttet sjømannskirken. Etter 9 år flyttet familien tilbake til Norge, hvor ektemannen ble sogneprest i Høvåg. I 1895 ble han sogneprest i Grimstad, men forlot stillingen etter tre år på grunn av sviktende helse. Ekteparet flyttet deretter til Kristiania.

Caroline Schytte Jensen sto bak en rekke barnesanger, flere av dem utgitt på norske musikkforlag. Blant de mest kjente er Tre søte småbarn (Venter på far), inspirert av en sang hun hørte i Skottland, og som ektemannen skrev et dikt til. Tre av barna navngis i sangen, blant dem Gabriel Scott. Mot slutten av livet komponerte hun mest religiøse sanger.

Caroline Schytte Jensen var også en aktiv skribent, i flere år medarbeider i bladet Hver 8. dag hvor hun bidro med artikler, gjerne med sikte på husmødre. Hun hadde en fast spalte med matoppskrifter, som hun i 1910 samlet i Kokebok for by og land.

I 1917 ble hun ufrivillig innblandet I en stor skandale rundt Kristiania ferieselskab, der hun som styreformann grep inn og påviste et betydelig underslag.[1]

Enkelte bosteder

I folketellingen for Kristiania for 1900 er Caroline Schytte Jensen oppført sammen med ektemannen og to barn på adressen Åkebergveien 3. I folketellingen samme sted for 1910 er hun oppført som enke på adressen Balders gate 10. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Oslo for 1929 (navnet Caroline Holst Jensen er benyttet).

Mot slutten av livet bodde hun på Hansens Pensjonshjem på Ullevål, der hun også døde.

Ettermæle

Caroline Schytte Jensen er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016).

I et minneord over Caroline Schytte Jensen i Aftenposten 1. oktober 1935 av Manny Altern, ble hun beskrevet slik (utdrag):

Et rikt utstyrt menneske og en stor og god personlighet er gått bort. Sakte ebbet livet ut. Caroline Schytte Jensen ble 87 ½ år gammel og hun fulgtes til graven av en stor venneskare for hvem hun hver for sig hadde betydd så meget. ... Caroline Schytte Jensens rike ånd foldet sig ut på så mange måter, litterært interessert som få, men lengst nådde hun vel som komponist. Hennes vidunderlig vakre barnesanger har været sunget i årrekker, især den yndige "Venter på far" har fått en sjelden popularitet.

Caroline Schytte Jensen er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Kilder

Faksimile fra Aftenposten 27. september 1935: dødsannonse for Caroline Schytte Jensen.

Eksterne lenker

  • http://oslohistorie.no/2017/06/13/en-ganske-spesiell-feriekoloni/