Carsten Anker (1817–1898)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Oberst Carsten Christian Anker.

Carsten Christian Anker (født på Amalienborg Slott i København 8. januar 1817, død 12. desember 1898 i Fredrikstad) var oberst og kommandant på Fredrikstad festning fra 1882 til 1898. Anker var sønn av generalmajor, kommandant på Kongsvinger festning, Erik Theodor Christian Anker (1785 – 1858) og Betzy Snedorff, datter av den danske admiralen H C Sneedorf og selv stadsfrue hos dronning Desideria.

Han ble beskrevet som en praktisk, dyktig offiser, uten særlig stor boklig interesse. Anker ble regnet som en original og karakteristisk person, glad i ridning og sport.

Carsten Anker ble utnevnt til offiser 13. oktober 1837, og ble ordonnansoffiser hos kong Karl Johan den 21. april 1839. I 1846 deltok han som frivillig i franskmennenes krig mot kabylene i Algerie, og i 1848 deltok han med heder i den første dansk-tyske krig i Slesvig. I 1851 ble han premierløytnant i kavaleribrigaden, han ble rittmester 1856 og samme år ble han også kammerherre hos kong Karl XV, en stilling han hadde til 1859. I 1861 ble han eskadronssjef, i 1871 oberstløytnant og korpssjef i kavaleribrigaden, og den 3. desember 1881 ble han utnevnt til oberst og kommandant i Fredrikstad. Han tiltrådte stillingen først 23. mars 1882, og hadde stillingen i nesten 17 år, frem til sin død 12. desember 1898. Han var da 81 år gammel. Han var den siste rene kommandant i Fredrikstad festning.

I hans kommandanttid fikk infanteristene sin offisersmesse i 2. etasje i kasernen mot torvet og underoffiserene i 1. etasje i tiden 1889-1890. Artillerioffiserenes messe lå i Materialgården, mens underoffiserene fikk nye spiselokaler ved Artillerigården i 1895, det som nå er Auditorium. Det gamle laboratoriet på prins Christians bastion ble sykestue i 1885, og det ble oppført et nytt badehus med varme dusjer for soldatene utenfor Nordre sortiport.

Kilder

Eksterne lenker


Forgjenger:
 Hans Rosenørn Grüner 
Interimskommandant i Fredrikstad festning
Etterfølger:
 Carl Johan Schultz