Carsten Tank Nielsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(hbr)
(satt inn bilde)
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Som 14-åring kom Carsten Tank Nielsen  inn på sjøkadettakademiet i Fredriksvern (Stavern). Etter endt ingeniørutdannelse ved Den militære Høiskole i Christiania ble han løytnant i Marinen, og 1842-54 arbeidet han som assistent ved fyrvesenet. Her var med på å anlegge en rekke fyr, og innførte fyrtårn bygd av jern i Norge.  
{{thumb|No-nb digibok 2012071208038 0039 2.jpg|Det første styret i [[Centralforeningen for utbredelse av idræt]], stiftet 1861: Fra venstre [[Otto Richard Kierulf|Richard Kierulf]], formann, [[Halvor H. Rasch]], varaformann, [[Christian Emil Schreiner|Chr. E. Schreiner]], [[Carsten Tank Nielsen|C. Tank Nielsen]] og [[Jørgen Gjedrum]].|Ranheim: Norske skiløpere, 1957}}Som 14-åring kom Carsten Tank Nielsen  inn på sjøkadettakademiet i Fredriksvern (Stavern). Etter endt ingeniørutdannelse ved Den militære Høiskole i Christiania ble han løytnant i Marinen, og 1842-54 arbeidet han som assistent ved fyrvesenet. Her var med på å anlegge en rekke fyr, og innførte fyrtårn bygd av jern i Norge.  


I 1854 ble Nielsen  tilsatt som bestyrer for den nye telegrafetaten, fra 1856 med tittel av ''direktør''.  Fra denne stillingen ledet Nielsen arbeidet med å bygge ut et landsomfattende telegrafnett. I 1870 omfattet telegrafnettet stasjoner i samtlige norske byer og ladesteder (med unntak av Røros), og Nielsen befarte personlig aktuelle ledningstraseer og foretok hyppige inspeksjonsreiser. Da utbygging av et telefonnett ble aktuelt mot slutten av Nielsens periode, var han skeptisk og ble ingen pådriver for dette.
I 1854 ble Nielsen  tilsatt som bestyrer for den nye telegrafetaten, fra 1856 med tittel av ''direktør''.  Fra denne stillingen ledet Nielsen arbeidet med å bygge ut et landsomfattende telegrafnett. I 1870 omfattet telegrafnettet stasjoner i samtlige norske byer og ladesteder (med unntak av Røros), og Nielsen befarte personlig aktuelle ledningstraseer og foretok hyppige inspeksjonsreiser. Da utbygging av et telefonnett ble aktuelt mot slutten av Nielsens periode, var han skeptisk og ble ingen pådriver for dette.
Linje 27: Linje 27:
{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 1892 Tank Nielsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 2. august 1892: Utsnitt av nekrolog over  Carsten Tank Nielsen.}}  
{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 1892 Tank Nielsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 2. august 1892: Utsnitt av nekrolog over  Carsten Tank Nielsen.}}  
* Aftenposten 2. august 1892, nekrolog (morgenutgaven).
* Aftenposten 2. august 1892, nekrolog (morgenutgaven).
*{{folketelling|pf01053257014898|Carsten Tank Nielsen|1910|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01053257014898|Carsten Tank Nielsen|1885|Kristiania kjøpstad}}
*[http://nbl.snl.no/Carsten_Tank_Nielsen/utdypning Harald Rinde om Carsten Tank Nielsen i Norsk biografisk leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Carsten_Tank_Nielsen/utdypning Harald Rinde om Carsten Tank Nielsen i Norsk biografisk leksikon].
* Ole Kolsrud: ''Moderniseringsstaten. 1800-tallets direktorater''. Universitetsforlaget 2012.
* Ole Kolsrud: ''Moderniseringsstaten. 1800-tallets direktorater''. Universitetsforlaget 2012.

Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 12:09

Mal:Thumb høyre Carsten Tank Nielsen (født 18. desember 1818 i Christiania, død 1. august 1892) hadde militær ingeniørutdanning. Han arbeidet noen år i fyrvesenet, før han kom inn i den nye telegrafetaten. I 1856 ble han landets første telegrafdirektør, en stilling han satt i helt til han døde.

Familie

Carsten Tank Nielsen var sønn av forretningsmann og riksbankdirektør Jacob Nielsen (1768-1822) og Johanne Sophie Christine Berg (1777-1866), og ble gift i 1842 i Larvik med Alvilde Olsen (1821-1890). Han var far til blant andre professor Yngvar Nielsen (1843–1916) og direktør for Marinens verksteder, Alf Nielsen (1846-1919), farfar til Gunnar Tank (1878-1942), Roar Tank (1880-1957) og Carsten Tank-Nielsen (1877–1957). Merk at sistnevnte barnebarn fra 1901 benyttet bindestrek mellom navnene, noe farfaren ikke gjorde.

Liv og virke

Det første styret i Centralforeningen for utbredelse av idræt, stiftet 1861: Fra venstre Richard Kierulf, formann, Halvor H. Rasch, varaformann, Chr. E. Schreiner, C. Tank Nielsen og Jørgen Gjedrum.
Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1957

Som 14-åring kom Carsten Tank Nielsen inn på sjøkadettakademiet i Fredriksvern (Stavern). Etter endt ingeniørutdannelse ved Den militære Høiskole i Christiania ble han løytnant i Marinen, og 1842-54 arbeidet han som assistent ved fyrvesenet. Her var med på å anlegge en rekke fyr, og innførte fyrtårn bygd av jern i Norge.

I 1854 ble Nielsen tilsatt som bestyrer for den nye telegrafetaten, fra 1856 med tittel av direktør. Fra denne stillingen ledet Nielsen arbeidet med å bygge ut et landsomfattende telegrafnett. I 1870 omfattet telegrafnettet stasjoner i samtlige norske byer og ladesteder (med unntak av Røros), og Nielsen befarte personlig aktuelle ledningstraseer og foretok hyppige inspeksjonsreiser. Da utbygging av et telefonnett ble aktuelt mot slutten av Nielsens periode, var han skeptisk og ble ingen pådriver for dette.

Carsten Tank Nielsen satt i stillingen som telegrafdirektør i nesten 40 år, til han plutselig døde av slag i 1892. Han ble etterfulgt av Jonas Severin Rasmussen (1850-1905).

Ved folketellingen i 1885 er Carsten Tank Nielsen og kona Alvilde registrert på adressen Universitetsgata 11 i Kristiania (der Hotel Savoy ble reist i 1916).

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en fyldig nekrolog i Aftenpostens morgenutgave 2. august 1892 sto det blant annet:

En af vore fremragende mænd, telegrafdirektør Nielsen, er igaar pludselig bortrevet ved et slagtilfelle. Endnu iforgaars var han om morgenen paa sit kontor, og igaar formiddag ved 11-tiden kom døden pludselig over ham. … Sin betydningsfuldeste livsvirksomhed har dog den afdøde udfoldet paa telegrafvæsenets omraade. Der har han ikke blot været en foregangsmand, men grundlægger, organisator og endnu ved sin død øverste leder. … Trods sin høye alder var den afdøde til sin sidste stund fuldt paa høide med tiden, - han var foregangsmand hele sit liv igjennem, og tabet af ham vil ikke blive let at ersatte.

Carsten Tank Nielsen ble kommandør av St. Olavs Orden i 1880.

Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Telegrafdirektør er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser

Mal:Thumb høyre

Eksterne lenker