Cato Hambro

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 5. mar. 2018 kl. 10:41 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Kategori:Kongens fortjenstmedalje)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Cato Hambro fotografert i 1953.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum.

Vilhelm Cato Grieg Hambro (født 22. august 1911 i Kristiania, død 24. februar 1996) var psykolog og pedagog, en yrkesvei han valgte i godt voksen alder etter å ha arbeidet innen bankvirksomhet og papirindustri, samt vært med i de norske styrker i Storbritannia under krigen. Hambro arbeidet blant annet innen skolepsykologien, og var en aktiv forfatter av artikler og bøker innen fagfeltet.

Familie

Cato Hambro var sønn av Carl Joachim Hambro (1885-1964) og Gudrun Grieg (1881–1943) , og ble gift i 1946 med Wenche Petersen (1922-2004). Han var tvillingbror av diplomaten Edvard Hambro (1911–1977) og eldre bror til skjønnlitterær forfatter og oversetter Carl Joachim Hambro d.y. (1914–1985) og journalist og redaktør Johan Hambro (1915–1993).

Liv og virke

Cato Hambro tok examen artium i 1929. Han var ansatt ved Hambros Bank i London 1929-1936, med ett års studieopphold i New York 1934-1935 for å studere bankvirksomhet. Hambro tok magistergrad i pedagogikk med psykologi i 1951. Han hadde et studieopphold ved University of Illinois i 1952, hvor han tok en Master of Education-grad.

Hambro var ansatt i papir- og celluloseindustrien i London og i Skien mellom 1937 og 1940. Etter okkupasjonen arbeidet han som lærer og med gårdsarbeid, og ble med i motstandsarbeid. Han flyktet til Storbritannia i 1943. Mellom 1943 og 1947 var med i de norske styrker i Skottland, senere i Norge, herunder var han personalsjef for Forsvarets sanitet 1946-1947.

Hambro var sekretær i Oslo Mentalhygieneforening fra 1950, og generalsekretær i Norges Landsforbund for Mentalhygiene fra 1953. Fra 1957 var han også lektor ved Oslo offentlige lærerskole. Han var pedagogisk-psykologisk rådgiver ved Sandaker skole i Oslo fra 1959 og leder for Skolepsykologisk kontor i Oslo 1965-1968. Senere var han pedagogisk-psykologisk rådgiver ved ungdomsskolene Bekkestua og Hosletoppen. På Hosletoppen underviste han også i psykologi valgfag.

Cato Hambro skrev en rekke artikler om pedagogiske og psykologiske emner i dags- og fagpressen, og utga blant annet Barn og foreldre (1956), Tenåringer i dag (1963) og lærebøker for ungdomsskolen.

Hambro var mottaker av Kongens fortjenstmedalje i gull.

Ettermæle

Cato Hambro er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Cato Hambro i Aftenposten 7. mars 1996, skrevet av Grete Refsum, ble han beskrevet slik (utdrag):

I en tid da psykiske lidelser ikke var noe man ønsket å snakke høyt om, behandlet og helbredet Cato dem på sin selvfølgelige måte. Samtidig var grensene klare. Han fulgte klokken nøye og krevet honorar. Cato mente dette var avgjørende viktig for å motivere en til å løse problemene raskest mulig. At Cato Hambro ikke er blitt "guru" og har dannet "skole" innen psykoterapeutisk behandling, bekrefter nettopp fintfølelsen, diskresjonen og selvfølgeligheten han levde etter. Cato Hambro viste oss i praksis hva det vil si å være medmenneske.

Cato Hambro er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Navnet Cato Grieg Hambro er benyttet på gravminnet, som ikke inneholder noen tittel.

Kilder