Charles Bruff

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 25. mai 2015 kl. 21:59 av Stigrp (Samtale | bidrag) (Liv og virke)
Hopp til navigering Hopp til søk
Charles Bruff fotografert i yngre år.
Foto: Ukjent, hentet fra Fougner (1916): Norske ingeniører og arkitekter.

Charles Mackenzie Bruff (født 15. januar 1887 i Kristiania, død 17. oktober 1955) var kjemiker, i en årrekke tilknyttet Oslo Handelsgymnasium som kjemilærer, men i samtiden mest kjent som profilert rettskjemiker og sakkyndig ved flere tusen kriminalsaker.

Familie

Charles Bruff var sønn av jernbaneingeniør Peter John Bruff (1845-1913), som var født i Ipswich i England, og Thekla Lexow (1850-1895). Han var først gift med Thyra Schmelck (1884-1960), datter av stadskjemiker Ludvig Henrik Benjamin Schmelck (1857-1916), ekteskapet oppløst, deretter med Hjørdis Guesde (1905-1978).

Liv og virke

Charles Bruff fikk sin første tekniske utdannelse ved Skiensfjordens mekaniske fagskole og ved Chalmers tekniska Högskola i Göteborg.

I 1908 ble han ansatt hos sin svigerfar, stadskjemiker Ludvig Schmelck, og arbeidet hos ham til hans død i 1916. Siden fortsatte han Schmelcks arbeid, og i 1921 ble han utnevnt til den første autoriserte rettskjemiker i Norge.

Bruff var sakkyndig ved flere tusen kriminalsaker på oppdrag fra politi og påtalemyndighet. Blant disse var noen av de mest kjente sakene i mellomkrigstiden, som drapet på grosserer Edvard Rustad i januar 1934 (Rustad-mordet), Køber-saken, der det spiritistiske mediet Ingeborg Køber ble anklaget for mord på sin far, og Mary-saken, drapet på en 7-årig jente i 1937. Blant Bruffs spesialiteter var skriftgransking.

Gjennom de mange kriminalsakene ble Charles Bruff et kjent navn i samtiden. Han lånte også bort sitt navn til reklamer for ulike produkter, som skånsomme vaskemidler og niktotinsvake sigaretter. En anbefaling fra Rettskjemiker Bruff ble et begrep som borget for kvalitet.

Mellom 1915 og 1947 var Bruff også overlærer i kjemi og varekunnskap ved Oslo Handelsgymnasium.

Bruff ble utnevnt til statsguardein i 1946 (offentlig kontrollør av edle metaller).

I 1949 utgav Bruff selvbiografien De tause vitner sammen med Fritjof Knutsen og Georg Svendsen.

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Charles Bruff oppført sammen med familien på adressen Munkedamsveien 72. Faren er oppført med ny hustru, Aagot, etter at han ble enkemann i 1895.

I adresseboka for Oslo for 1927 er Charles Bruff oppført på adressen Grønnegata 12, og med sommerbolig Vesterlund på Gran. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført med adressen Gørbitz' gate 5. I adresseboka for 1955 er Bruff oppført med laboratorium i Munchs gate 4 og bostedsadresse Nordengveien 4 på Røa.

Ettermæle

Charles Bruff er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Charles Bruff ble beskrevet slik i en usignert nekrolog i Aftenposten 19. oktober 1955 (utdrag):

Med rettskjemiker Charles Bruffs død er en av de store innen vår rettsvidenskap gått bort. Den som en gang har hørt rettskjemikeren vidne i en sak, med profesjonell dyktighet legge frem sine resultater, modig og ærlig, vil alltid huske ham. Det kunne ofte dreie seg om en bagatell, et hår, en tråd, eller noe så smått at ingen hadde lagt merke til det. Denne bagatell ble under rettskjemikerens lupe ofte det bevis som retten manglet for å treffe en rettferdig dom. Bruff var et stort navn innen vår rettsvidenskap allerede mange år før krigen. Han var like avholdt blant sine venner som han var fryktet blant forbryterne.

Charles Bruff er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo. Tittelen Rettskjemiker er benyttet på gravminnet.

Kilder