Christen Arentz Segelcke (1858–1946): Forskjell mellom sideversjoner
m (fjerner død lenke. Tror heller ikke det er nødvendig med enkeltfotnoter når det gjelder å dokumentere slektskapet mellom far og sønn?) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Segelcke var en stor kunstelsker. Før sin død skjenket han sine verdifulle kunstgjenstander til blant andre [[Universitetet i Oslo]], Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet. Krusifiksene i [[Strømmen kirke]] er modellert av Segelcke, som også var meget aktiv i det lokale menighetsarbeidet. Sammen med Hauge tok han i [[1916]] initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av [[Strømmen kirke]], som etter mye motgang sto klar i [[1929]]. | Segelcke var en stor kunstelsker. Før sin død skjenket han sine verdifulle kunstgjenstander til blant andre [[Universitetet i Oslo]], Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet. Krusifiksene i [[Strømmen kirke]] er modellert av Segelcke, som også var meget aktiv i det lokale menighetsarbeidet. Sammen med Hauge tok han i [[1916]] initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av [[Strømmen kirke]], som etter mye motgang sto klar i [[1929]]. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Sideversjonen fra 3. aug. 2013 kl. 15:23
Direktør og ingeniør Christen Arentz Segelcke (1858-1946) tok sin ingeniøreksamen i Dresden i Tyskland og var deretter fire år i Amerika. Sammen med Gabriel Kielland Hauge kjøpte han i 1884 Braate Sag og Mølle i Strømmen. I de bestående lokalene etablerte de samme år Strømmen Trævarefabrik.
De første årene bodde begge direktørene i den tidligere møllerboligen i Sagdalsveien 30, men i 1893 bygde Segelcke eget hus i fabrikkens nasjonalromantiske stil på den andre siden av veien.
Segelcke var sønn av generaldirektør ved Norges Statsbaner, Lorentz Segelcke (1829-1910) og Christine Augusta, født Bonnevie. Segelcke var gift med Martha, født Christie, som døde i 1912. Senere giftet han seg med Maria, født Røse.
Segelcke var en stor kunstelsker. Før sin død skjenket han sine verdifulle kunstgjenstander til blant andre Universitetet i Oslo, Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet. Krusifiksene i Strømmen kirke er modellert av Segelcke, som også var meget aktiv i det lokale menighetsarbeidet. Sammen med Hauge tok han i 1916 initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av Strømmen kirke, som etter mye motgang sto klar i 1929.
Litteratur
- Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: Complet Færdige Huse. 2002.
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri. 1955.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
- Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8