Christen Christensen (1845–1923)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Christen Christensen
Foto: A/S Thor Dahls rederi

Christen Christensen (født 9. september 1845 i Sandefjord, død 16. november 1923 samme sted) var verftseier og hvalfangstreder. Han etablerte blant annet Framnæs Mek. Værksted utenfor hjembyen Sandefjord.

Familie

Han var sønn av den velstående skipsreder- og verftseier Søren Lorentz Christensen (1810–1862) og Othilie Juliane Kruge (1820–1903). 4. november 1869 ble han gift med Augusta Frederikke Christensen (16. september 1851–8. juli 1888), datter av skipsreder Lars Christensen og Louise Sophie Augusta Hutzelsieder. De hadde sønnene Lars (1884–1965) og Søren Lorentz.

Etter å ha gått på kostskole i Skottland, seilte han en tur til sjøs som 17-åring før han gikk på Handelsakademiet i København. Etter utdannelsen gikk han inn i familiens forretningsvirksomhet i Sandefjord.

Framnæs Mek. Værksted

Framnæs i 1929, få år etter Christensens død. Det kantrete skipet er hvalkokeriet «Pythia». Arbeidere hadde fjernet plater i siden av skipet forut, men deretter trimmet feil slik at vann fosset inn. Skipet la seg over på siden over hvalbåten «Thordr». Begge ble reparert og «Pythia» ble solgt til Hvalfanger A/S Afrika og døpt om til «Ready».
Foto: Svein-Erik Dahl

Utdypende artikkel: Framnæs Mek. Værksted

Han overtok 1868 farens skipsbyggeri «Røds­værven» i 1868Rødstangen, og kjøpte da også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter månedsløytnant, tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet Sandefjord Flytedokker A/S i 1884. I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og i 1878 ble dette samlet i Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i 1898 til et aksjeselskap. Sandefjord Flytedokker ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.

Selfangstreder

Christensen fikk bygget barken «Jason» på Rødsværven i 1881 og eide den til 1899.
Foto: 1890

I 1887 var Christensen med på å stifte selskapet A/S Oceana og sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper.

I årene 1892-94 var selfangeren «Jason» fra Sandefjord med havforskeren og hvalfangstpioneren Carl Anton Larsen (1860–1924) på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene.

Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette. Likevel skulle disse ekspedisjonene komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling.

Hvalfangst

Han startet i 1903 selskapet A/S Ørnen for hvalfangst ved Finnmark, Bjørnøya og Spitsbergen. Han fikk ominnredet dampskipet «Admiralen» til verdens første moderne flytende hvalkokeri, men etter at hvalfangten nordpå syntes å være tømt, sendte han i 1904 «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet. Med dette innledet han den norske hvalfangst i Antarktis. I 1913 bygget han den første fabrikk i Norge for herding av hvalolje.

Honnør

Han ble i 1895 utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden. I 1911 ble han forfremmet til kommandør for sin innsats for norsk hvalfangst.

I mai 1917 skjenket sønnen Lars Kommandør Chr, Christensens Hvalfangstmuseum med inventar og samlinger til Sandefjord by.

Litteratur og kilder