Christen Henriksen Pram: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{under arbeid}} '''Christen Henriksen Pram''' fødd 4. september 1756 i Lesja, død 28. november 1821Saint Thomas, Virgin Islands var ein særs produkti...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
{{thumb|Christen Henriksen Pram.jpg|Christen Henriksen Pram|}}
'''[[Christen Henriksen Pram]]''' fødd [[4. september]] [[1756]] i [[Lesja]], død [[28. november]] [[1821]] på [[Saint Thomas, Virgin Islands]] var ein særs produktiv faglitteraær og skjønnlitteraær norsk forfattar. Foreldra var Henrik Frederik Christenssen Pram (1726-1800) og Olava Marie Nielsdtr. Stockfleth (1738-?), begge med eit sterkt slektsnettverk i Gudbrandsdalen. Henrik var kapellan i Lesja frå 1751 til han fekk eit sokneprestkall på Slagslunde og Gandløse på Sjælland i 1765 og flytte dit med familien.
'''[[Christen Henriksen Pram]]''' fødd [[4. september]] [[1756]] i [[Lesja]], død [[28. november]] [[1821]] på [[Saint Thomas, Virgin Islands]] var ein særs produktiv faglitteraær og skjønnlitteraær norsk forfattar. Foreldra var Henrik Frederik Christenssen Pram (1726-1800) og Olava Marie Nielsdtr. Stockfleth (1738-?), begge med eit sterkt slektsnettverk i Gudbrandsdalen. Henrik var kapellan i Lesja frå 1751 til han fekk eit sokneprestkall på Slagslunde og Gandløse på Sjælland i 1765 og flytte dit med familien.


Christen var altså berre åtte år da han flytta frå Lesja og Noreg, men foreldra heldt kontakt med nordmenn og Christen vart m.a. kjent med [[Edvard Storm]] som voks opp i nabobygda [[Vågå]]. Christen rekna seg derfor heile livet for å vere norsk, gudbrandsdøl.<ref>Bull s. 33</ref>. I 1772 reiste han til København for å studere, men han spesialiserte seg ikkje. Han leste klassiske litteratur og lærte språk, statistikk og økonomi, og var eit ivrig medlem av [[Det Norske Selskab]]. I 1781 fekk han stilling i [[Kommersekollegiet]], som [[justisråd]] frå 1802 og [[etatsråd]] frå 1812.
Christen var altså berre åtte år da han flytta frå Lesja og Noreg, men foreldra heldt kontakt med nordmenn og Christen vart m.a. kjent med [[Edvard Storm]] som voks opp i nabobygda [[Vågå]]. Christen rekna seg derfor heile livet for å vere nordmann, og særleg gudbrandsdøl.<ref>Bull s. 33</ref>. I 1772 reiste han til København for å studere, men han spesialiserte seg ikkje i eitt fag. Han leste klassiske litteratur og lærte språk, statistikk og økonomi, og var eit ivrig medlem av [[Det Norske Selskab]]. I 1781 fekk han stilling i [[Kommersekollegiet]], som [[justisråd]] frå 1802 og [[etatsråd]] frå 1812.


Etter kongeleg ordre av 25. mai 1804 starta Pram på eit omfattande reiseprogram i Noreg. Oppdraget var eigentleg å samle informasjon om brenninga av [[tangoske]]l, som det hadde kome inn mange klager på. I tillegg skulle han skaffe sikker informasjon om alle næringsvegar som sorterte under kollegiet.<ref>Valen-Sendstad s. V.</ref>
==Forfattarskapen==
Både i studietida og seinare både oversette Pram verker frå den klassiske litteraturen og skreiv dikt, skodespel, noveller og romanar. Saman med den danske litteraten Knud Lyne Rahbek starta han i 1785 allmenntidsskriftet [[Minerva]] som kom månadleg og der han sjølv skreiv mange artiklar. han skreiv òg avhandlingar om eit universitet i Noreg (1795) og ei bok ''Om Befolkningen i Skandinavien'' (1809).<ref>Bull s. 34f</ref>


==Forfattarskapen==
Den viktigaste innsatsen til Pram kom likevel etter kongeleg ordre av 25. mai 1804, da han starta på eit omfattande reiseprogram i Noreg. Oppdraget var eigentleg å samle informasjon om brenninga av [[tangoske]]l, som det hadde kome inn mange klager på. I tillegg skulle han skaffe sikker informasjon om alle næringsvegar som sorterte under kollegiet.<ref>Valen-Sendstad s. V.</ref>


I perioden frå sommaren 1804 til våren 1806 gjennomførte Pram to lange studiereiser i Sør-Noreg. Den første gjekk nordover Hedemarken, Gudbrandsdalen via Trondheim til Mørekysten og attende. Den andre gjekk gjennom det indre av Buskerud, Telemar og Agder, ned Setesdalen til langs kysten til Etne i Sunnhordland, med retur langs Sørlandskysten.>ref>Jf. kart i Valen-Sendstad s. VIII</ref> På desse reisene samla han ein "vrimmel av detaljopplysninger om hverdags-Norge i bygd og by [...] Han noterte og skisserte. Han laget tegninger av maskiner og mekaniske innretninger eller gjorde kartskisser."<ref>Valen-Sendstad s. V</ref>. Resultatet av reisen vart 10 store manuskriptband til ei økonomisk-statistisk reiseskildring over landet. Mindre delar av desse er trykte, men det meste ligg visstnok framleis utrykt i Det Kongelige Bibliotek i København. Utanom desse manuskripta er det teke vare på to [[Leksikon:Kopibok|kopibøker]] med brev Pram sendte  undervegs på reisene til oppdragsgjevaren (kollegiet) og andre han hadde kontakt med. Denne korrespondansen er trykt (Valen-Sendstad 1964), og sjølv om den er mykje mindre omfattande enn sjølve manuskripta, gir den eit bilde av reisene og kva Pram var særskilt interessert i. På nokre punkt supplerer òg breva hovudmanuskripta.<ref>Valen-Sendstad s. VI</ref>


==Kjelder==
==Kjelder==
Linje 25: Linje 28:
[[Kategori:Fødsler i 1756]]
[[Kategori:Fødsler i 1756]]
[[Kategori:Dødsfall i 1821]]
[[Kategori:Dødsfall i 1821]]
{{f1}}

Sideversjonen fra 9. des. 2013 kl. 10:20

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Christen Henriksen Pram

Christen Henriksen Pram fødd 4. september 1756 i Lesja, død 28. november 1821Saint Thomas, Virgin Islands var ein særs produktiv faglitteraær og skjønnlitteraær norsk forfattar. Foreldra var Henrik Frederik Christenssen Pram (1726-1800) og Olava Marie Nielsdtr. Stockfleth (1738-?), begge med eit sterkt slektsnettverk i Gudbrandsdalen. Henrik var kapellan i Lesja frå 1751 til han fekk eit sokneprestkall på Slagslunde og Gandløse på Sjælland i 1765 og flytte dit med familien.

Christen var altså berre åtte år da han flytta frå Lesja og Noreg, men foreldra heldt kontakt med nordmenn og Christen vart m.a. kjent med Edvard Storm som voks opp i nabobygda Vågå. Christen rekna seg derfor heile livet for å vere nordmann, og særleg gudbrandsdøl.[1]. I 1772 reiste han til København for å studere, men han spesialiserte seg ikkje i eitt fag. Han leste klassiske litteratur og lærte språk, statistikk og økonomi, og var eit ivrig medlem av Det Norske Selskab. I 1781 fekk han stilling i Kommersekollegiet, som justisråd frå 1802 og etatsråd frå 1812.

Forfattarskapen

Både i studietida og seinare både oversette Pram verker frå den klassiske litteraturen og skreiv dikt, skodespel, noveller og romanar. Saman med den danske litteraten Knud Lyne Rahbek starta han i 1785 allmenntidsskriftet Minerva som kom månadleg og der han sjølv skreiv mange artiklar. han skreiv òg avhandlingar om eit universitet i Noreg (1795) og ei bok Om Befolkningen i Skandinavien (1809).[2]

Den viktigaste innsatsen til Pram kom likevel etter kongeleg ordre av 25. mai 1804, da han starta på eit omfattande reiseprogram i Noreg. Oppdraget var eigentleg å samle informasjon om brenninga av tangoskel, som det hadde kome inn mange klager på. I tillegg skulle han skaffe sikker informasjon om alle næringsvegar som sorterte under kollegiet.[3]

I perioden frå sommaren 1804 til våren 1806 gjennomførte Pram to lange studiereiser i Sør-Noreg. Den første gjekk nordover Hedemarken, Gudbrandsdalen via Trondheim til Mørekysten og attende. Den andre gjekk gjennom det indre av Buskerud, Telemar og Agder, ned Setesdalen til langs kysten til Etne i Sunnhordland, med retur langs Sørlandskysten.>ref>Jf. kart i Valen-Sendstad s. VIII</ref> På desse reisene samla han ein "vrimmel av detaljopplysninger om hverdags-Norge i bygd og by [...] Han noterte og skisserte. Han laget tegninger av maskiner og mekaniske innretninger eller gjorde kartskisser."[4]. Resultatet av reisen vart 10 store manuskriptband til ei økonomisk-statistisk reiseskildring over landet. Mindre delar av desse er trykte, men det meste ligg visstnok framleis utrykt i Det Kongelige Bibliotek i København. Utanom desse manuskripta er det teke vare på to kopibøker med brev Pram sendte undervegs på reisene til oppdragsgjevaren (kollegiet) og andre han hadde kontakt med. Denne korrespondansen er trykt (Valen-Sendstad 1964), og sjølv om den er mykje mindre omfattande enn sjølve manuskripta, gir den eit bilde av reisene og kva Pram var særskilt interessert i. På nokre punkt supplerer òg breva hovudmanuskripta.[5]

Kjelder

  • Bull, Francis 1924: Norges litteratur bd. 2. Kopi av omtale av Thomas Rosing de Stockflet og Christen Pram i Gåmålt frå Lesja og Lesjaskog 1993 s. 29-36
  • Eyben, August v. 1929: Stamtavle over Slægten Stockfleth s. 21.
  • Kjelland, Arnfinn 1992: Bygdebok for Lesja bd. 2. Gards- og slektshistorie for nørdre del av Lesja hovudsokn s. 700.
  • Nettum, Rolf Nyboe. (2009, 13. februar). Christen Pram: utdypning. I Norsk biografisk leksikon (henta (6.12.2013)
  • Valen-Sendstad, Fartein 1964: Innledning. I Christen Pram: Kopibøker fra reiser i Norge 1804-06. Utgitt som festskrift til Sigurd Grieg på 70-årsdagen 22. august 1964. De Sandvigske Samlingers skriftserie nr. 1, s. V-VII.

Referansar

  1. Bull s. 33
  2. Bull s. 34f
  3. Valen-Sendstad s. V.
  4. Valen-Sendstad s. V
  5. Valen-Sendstad s. VI