Christian Conrad Danneskiold-Laurvig: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christian Conrad Danneskiold-Laurvig.jpg|Christian Conrad Danneskiold-Laurvig på et senere maleri av Mauritz Drougge.|[[Larvik museum]]}}
{{thumb|Christian Conrad Danneskiold-Laurvig.jpg|Christian Conrad Danneskiold-Laurvig på et senere maleri av Mauritz Drougge.|[[Larvik museum]]}}
'''[[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]]''' (født 12. mai 1723 i [[København]], død 9. april 1783 på eiendommen Roligheden i [[Hedrum]]) var en dansk greve som blant annet eide [[Larvik grevskap]] fra 1762 og bodde der fra 1771 til sin død. Fra 1767 var han samboer her med [[Ingeborg Akeleye]].
'''[[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]]''' (født 12. mai 1723 i [[København]], død 9. april 1783 på eiendommen Roligheden i [[Hedrum]]) var en dansk greve som blant annet eide [[Larvik grevskap]] fra 1762 og bodde der fra 1771 til sin død.  


Han var i disse årene ute av stand til å vise seg ved hoffet i København, da grevskapets store inntekter var satt under administrasjon for å betjene hans gjeld, og han selv var avsatt som marineminister på grunn av udugelighet. I sin tid i Norge fikk han det folkelige tilnavnet «den onde greven», og en minnestøtte som ble reist over ham i [[Larvik]], ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted.  
Fra 1767 var han samboer her med [[Ingeborg Akeleye]], etter at hans hustru Dorothea Sophie von Holstein (1713–1766), som han giftet seg med 5. september 1743 i København, døde 9. juli året før.


== Familie ==
Han  var en sønn av [[Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig]] (1688–1754), og slik sønnesønn til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], moren var Ulrika Eleonora Reventlow (1690–1754).  Han arvet grevskapet etter sin eldre bror Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig (1717–1762) som døde barnløs.
Han  var en sønn av [[Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig]] (1688–1754), og slik sønnesønn til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], moren var Ulrika Eleonora Reventlow (1690–1754).  Han arvet grevskapet etter sin eldre bror Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig (1717–1762) som døde barnløs.
I juni [[1749]] grunnla han den første [[Den norske Frimurerorden|frimurerlosjen]] i Norge, [[St. Olai-Logen]], på [[Bygdøy kongsgård|Bygdøy hovedgård]].
== I unåde ==
Han var i disse årene i Norge ute av stand til å vise seg ved hoffet i København, da grevskapets store inntekter var satt under administrasjon for å betjene hans gjeld, og han selv var avsatt som marineminister på grunn av udugelighet, i en tid hvorr høye poisjoner ofte ble tildelt på grunnlag av sosial posisjon og ikke faglig dyktighet eller forståelse. Han levde på mange måter en grenseløst liv, både når det gjaldt pengebruk, men også hva han tillot seg. Han falt for alvor i unåde da han bortførte den 20 år gamle skuespilleren Mette Marie Rose til sitt [[palé]] i København mot farens vilje. Dette vakte forargelse og kongen forviste ham fra hoffet til Norge. I tillegg hadde [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]] opphevet adelens fritak fra å bli satt i gjeldsfengsel, slik at han risikerte å bli fengslet om han vendte tilbake.
== Bunnløs gjeld ==
Til tross som store inntekter fra sine eiendommer, gjorde Danneskiold-Laurvigs bunnløse ødselhet at grevskapet ble satt under administrasjon i 1767, og i 1771 ble vilkårene ytterligere stammet inn og han satt helt uten den makt som greveskap normalt innebærer.
I sin tid i Norge fikk han det folkelige tilnavnet «den onde greven», og en minnestøtte som ble reist over ham i [[Larvik]], ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted.


== Kilder ==
== Kilder ==

Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 11:49

Christian Conrad Danneskiold-Laurvig på et senere maleri av Mauritz Drougge.

Christian Conrad Danneskiold-Laurvig (født 12. mai 1723 i København, død 9. april 1783 på eiendommen Roligheden i Hedrum) var en dansk greve som blant annet eide Larvik grevskap fra 1762 og bodde der fra 1771 til sin død.

Fra 1767 var han samboer her med Ingeborg Akeleye, etter at hans hustru Dorothea Sophie von Holstein (1713–1766), som han giftet seg med 5. september 1743 i København, døde 9. juli året før.

Familie

Han var en sønn av Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (1688–1754), og slik sønnesønn til Ulrik Frederik Gyldenløve, moren var Ulrika Eleonora Reventlow (1690–1754). Han arvet grevskapet etter sin eldre bror Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig (1717–1762) som døde barnløs.

I juni 1749 grunnla han den første frimurerlosjen i Norge, St. Olai-Logen, på Bygdøy hovedgård.

I unåde

Han var i disse årene i Norge ute av stand til å vise seg ved hoffet i København, da grevskapets store inntekter var satt under administrasjon for å betjene hans gjeld, og han selv var avsatt som marineminister på grunn av udugelighet, i en tid hvorr høye poisjoner ofte ble tildelt på grunnlag av sosial posisjon og ikke faglig dyktighet eller forståelse. Han levde på mange måter en grenseløst liv, både når det gjaldt pengebruk, men også hva han tillot seg. Han falt for alvor i unåde da han bortførte den 20 år gamle skuespilleren Mette Marie Rose til sitt palé i København mot farens vilje. Dette vakte forargelse og kongen forviste ham fra hoffet til Norge. I tillegg hadde Struensee opphevet adelens fritak fra å bli satt i gjeldsfengsel, slik at han risikerte å bli fengslet om han vendte tilbake.

Bunnløs gjeld

Til tross som store inntekter fra sine eiendommer, gjorde Danneskiold-Laurvigs bunnløse ødselhet at grevskapet ble satt under administrasjon i 1767, og i 1771 ble vilkårene ytterligere stammet inn og han satt helt uten den makt som greveskap normalt innebærer.

I sin tid i Norge fikk han det folkelige tilnavnet «den onde greven», og en minnestøtte som ble reist over ham i Larvik, ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted.

Kilder