Christian Conrad Danneskiold-Laurvig

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Conrad Danneskiold-Laurvig på et senere maleri av Mauritz Drougge.

Christian Conrad Danneskiold-Laurvig (født 12. mai 1723 i København, død 9. april 1783 på eiendommen Roligheden i Hedrum) var en dansk greve som blant annet eide Larvik grevskap fra 1762 og bodde der fra 1771 til sin død.

Fra 1767 var han samboer her med Ingeborg Akeleye, etter at hans hustru Dorothea Sophie von Holstein (1713–1766), som han giftet seg med 5. september 1743 i København, døde 9. juli året før.

Familie

Han var en sønn av Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (1688–1754), og slik sønnesønn til Ulrik Frederik Gyldenløve, moren var Ulrika Eleonora Reventlow (1690–1754). Han arvet grevskapet etter sin eldre bror Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig (1717–1762) som døde barnløs.

I juni 1749 grunnla han den første frimurerlosjen i Norge, St. Olai-Logen, på Bygdøy hovedgård.

I unåde

Han var i disse årene i Norge ute av stand til å vise seg ved hoffet i København, da grevskapets store inntekter var satt under administrasjon for å betjene hans gjeld, og han selv var avsatt som marineminister på grunn av udugelighet, i en tid hvorr høye poisjoner ofte ble tildelt på grunnlag av sosial posisjon og ikke faglig dyktighet eller forståelse. Han levde på mange måter en grenseløst liv, både når det gjaldt pengebruk, men også hva han tillot seg. Han falt for alvor i unåde da han bortførte den 20 år gamle skuespilleren Mette Marie Rose til sitt palé i København mot farens vilje. Dette vakte forargelse og kongen forviste ham fra hoffet til Norge. I tillegg hadde Struensee opphevet adelens fritak fra å bli satt i gjeldsfengsel, slik at han risikerte å bli fengslet om han vendte tilbake.

Bunnløs gjeld

Til tross som store inntekter fra sine eiendommer, gjorde Danneskiold-Laurvigs bunnløse ødselhet at grevskapet ble satt under administrasjon i 1767, og i 1771 ble vilkårene ytterligere stammet inn og han ble umyndiggjort og satt helt uten den makt som grevskap normalt innebærer. En kommisjon i Christiania ble oppnevnt til å styre grevskapets finanser og greven på sin side ble sittende igjen med et bidrag på 5 000 riksdaler i året, mens han tidligere hadde hatt inntekter på 30 000 til 40 000 riksdaler i året på grevskapet.

Selv om grevskapet var lite og blant Norges minste amt, var greven svært distansert fra befolkningen. Han tilhørte Danmark-Norges absolutte elite, fjern i det daglige, men tydelig når det kom til å hevde sine rettigheter og synliggjøre rangen i arkitektur, kunst, symboler og ritualer. Bøndene måtte utføre omfattende arbeider på hans gods.

I sin tid i Norge fikk han det folkelige tilnavnet «den onde greven», og en minnestøtte som ble reist over ham i Larvik, ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted.

Kilder