Christian Fredrik Michelet (1863–1927)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Portrett av Michelet i Bærum rådhus
Maleri: Xan Krohn/Bærum kommune (1933

Christian Fredrik Michelet (født 23. juni 1863 i Christiania, død 25. juli 1927 i Bærum) var jurist, lokalpolitiker og utenriksminister.

Slekt og familie

Han var sønn av oberst Georg Ove von Ramel Michelet (1830–1908) og Anna Beate Stang (1838–1866), fra slektene Michelet og Stang.

Den 9. mai 1888 ble han gift med Elisabeth Holmsen (1867–1951), som var datter av byråsjef Nils Nilson Holmsen og Helga Young.

Liv og virke

Faren var byråsjef i Justisdepartementet, og Christian Fredrik Michelet fulgte i hans fotspor. Etter examen artium i 1881 ble han cand.jur. i 1886. Han var dommer- og advokatfullmektig i et par år, og starta så opp advokatforretningen Michelet og Harbitz, som fra 1916 het Michelet, Skavlan og Blom. Han fikk et godt rykte på seg, og dette førte til at han fikk en rekke styreverv og gjorde gode penger.

I 1894 kjøpte han eiendommen Birkeli på Fornebu i Bærum. Han ble medlem av formannskapet i Bærum i 1897, og fra 1899 til 1910 var han ordfører i kommunen. Han var svært aktiv i dette vervet, og var vel ansett blant innbyggerne.

I 1910 ble han valgt inn på Stortinget. Mens det å være ordfører hadde gått bra, var han ikke like fornøyd med tilværelsen som stortingsrepresentant. Han ble sekretær i Odelstinget og formann for protokollkomiteen, og ingen av delene ser ut til å ha falt i smak. Det ble en ny komitéplassering for hver periode, og han var lite involvert i arbeidet. Han gjorde allikevel et godt inntrykk på mange, for de bidragene han kom med var veloverveide og fornuftige, og han hadde betydelig innflytelse på andre representanter. Michelet var kjent for å være nokså uforsiktig i sin tale i mindre formelle sammenhenger, men som politiker og jurist var han alltid uklanderlig. Han kunne være skarp i replikken, men alltid saklig og uten å være ondsinna.

Christian Fredrik Michelet.
Foto: Ukjent (omkr. 1920–1925).

I 1920 danna Otto Bahr Halvorsen sin første regjering, og Michelet ble da utenriksminister. Regjeringa måtte gå av i 1921, men Michelet ble utenriksminister igjen i Halvorsens andre regjering. Den 23. mai 1923 døde Halvorsen brått, bare to og en halv måned etter at han ble statsminister. Michelet trådte inn som fungerende statsminister i en uke, inntil Abraham Berges regjering ble utnevnt 30. mai 1923. Også der var Michelet utenriksminister, inntil også denne regjeringa måtte gå av i juli 1924.

Som utenriksminister fikk han brennevinsforbudet i fanget. Det ble vedtatt i en folkeavstemning i 1919, og førte til kraftige reaksjoner fra land som eksporterte hetvin og brennevin til Norge. Frankrike gikk med på en handelsavtale, som ble dyr for Norge, mens Spania innleda en handelskrig som var svært negativ for norsk fiskeeksport. Regjeringas avgang i 1921 skyldte at de forsøkte å forhandle uten hensyn til resultatet i folkeavstemninga. I neste runde, i 1923, ble forbudet mot hetvin oppheva, og dermed kunne man reforhandle med vinlandene og få bedre handelsavtaler. Regjeringa foreslo allikevel å oppheve brennevinsforbudet, og det var dette som førte til at den måtte gå av i 1924.

I 1926 ble det åpna riksrettssak mot regjeringa Berge. Bakgrunnen var et innskudd av statsmidler for å redde Den norske Handelsbank. De hadde fått Stortingets godkjenning til dette, og det ble gjort etter råd fra Norges Bank, men det viste seg etterpå at de året før hadde gjort et hemmelig innskudd til samme bank. At Stortinget ikke var informert om dette utløste riksrettstiltalen. Michelet var bare perifert innblanda i saken; som utenriksminister var det ikke hans bord, men han hadde som regjeringsmedlem vært med på avgjørelsen. Regjeringa Berge ble frikjent på alle punkter, men saken gikk allikevel hardt inn på Michelet.

I 1927 hadde han, etter en periode med helseproblemer, sagt ja til å stille til valg til Stortinget igjen. Men på sommeren det året døde han som følge av et selvforskyldt vådeskudd.

Han ble kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1921, og han var også kommandør av Dannebrogsordenen, storkorset av den portugisiske Kristusordenen, samt ridder av Vasaorden og Nordstjärneorden.

Michelets vei i Bærum er oppkalt etter ham.

Litteratur og kilder