Christian Fredrik Monsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 22: Linje 22:


== Enkelte bosteder ==
== Enkelte bosteder ==
Ved folketellingen for Hamar for 1910 er Fredrik Monsen oppført som folkeskolelærer på adressen [[Kyhns gate]] 58. I den kommunale folketellingen samme sted for 1920 er han oppført som borgermester på adressen [[Østregate (Hamar)|Østre gate]] 61. I adresseboka for Oslo for 1950 er han oppført som forhenværende skoleinspektør på adressen [[Sofienberggata]] 63c (merk at Sofienberggata 59, 61 og 63, som var likeartede boligblokker tegnet av [[Erling Viksjø]] (1949),  den gang var forbeholdt embetsmenn, statstjenestemenn, regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter. Einar Gerhardsen bodde i en årrekke i nr. 61d).
Ved folketellingen for Hamar for 1910 er Fredrik Monsen oppført som folkeskolelærer på adressen [[Kyhns gate]] 58. I den kommunale folketellingen samme sted for 1920 er han oppført som borgermester på adressen [[Østregate (Hamar)|Østregate]] 61. I adresseboka for Oslo for 1950 er han oppført som forhenværende skoleinspektør på adressen [[Sofienberggata]] 63c (merk at Sofienberggata 59, 61 og 63, som var likeartede boligblokker tegnet av [[Erling Viksjø]] (1949),  den gang var forbeholdt embetsmenn, statstjenestemenn, regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter. Einar Gerhardsen bodde i en årrekke i nr. 61d).


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==

Sideversjonen fra 28. feb. 2016 kl. 02:38

Mal:Thumb høyre Christian Fredrik Monsen (født 27. april 1878 i Kristiania, død 31. januar 1954 i Oslo) var skolemann, pressemann og politiker (Ap/NKP), blant annet ordfører i Hamar, mangeårig stortingsrepresentant, herunder stortingspresident, og forsvarsminister i Hornsruds og Nygaardsvolds regjeringer.

Familie

Christian Fredrik Monsen - gjerne kalt bare Fredrik Monsen - var sønn av boktrykker Ludvig Monsen (1854–1942) og Josefine Aurora Marcelie Dehn (1852–1942), og var gift med lærer Aasta Ingerø Hansen (1884– 1962). Han var far til tegneren Randi Monsen (1910–1997) og journalist Per Monsen (1913–1985), og svigerfar til utenriksminister Halvard Lange (1902–1970), som var gift med datteren Aase (1911–1979).

Liv og virke

Mal:Thumb høyre Fredrik Monsen tok eksamen ved Hamar lærerskole i 1898, og var deretter lærervikar på Toten, i Fredrikstad og i Stor-Elvdal. I 1903 flyttet han til Hamar, hvor han var lærer ved folkeskolen fram til 1919.

I Hamar ble Monsen politisk engasjert i arbeiderbevegelsen, og han fikk flere politiske verv. I 1908 ble han medlem av Hamar bystyre, og 1914–1945 var han medlem av formannskapet, avbrutt av sine langvarige nasjonale verv. Monsen var Hamars ordfører 1917–1919, og var konstituert borgermester (rådmann) 1919–1922. 1913–1916 var han dessuten redaktør i arbeideravisen Demokraten (senere kalt Arbeideren).

Monsen ble igjen ansatt som lærer i Hamar fra 1923, og 1934–1945 hadde han stilling som skoleinspektør samme sted, men alle vervene hans gjorde at han hadde stadige permisjoner. I Hamar var Monsen også i mange år en sentral skikkelse i byens amatørrevyliv.

Fredrik Monsen var stortingsrepresentant for byene i Hedmark og Oppland mellom 1922 og 1949, som representant for Arbeiderpartiet, med unntak av årene 1923-1927, da han var NKP-medlem. En kort periode (1924–1925) redigerte han Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad, som var kontrollert av kommunistene.

I januar 1928 dannet Christopher Hornsrud landets første arbeiderpartiregjering. Monsen, som da hadde vendt tilbake til Arbeiderpartiet fra NKP, ble forsvarsminister.

I mars 1935 ble Monsen odelstingspresident, men etter kort tid ble han igjen forsvarsminister, i regjeringen Nygaardsvold. Han satt som forsvarsminister til høsten 1939, da han fratrådte etter et hjerteinfarkt.

Monsen ble avsatt som skoleinspektør i Hamar i desember 1940, og flyktet året etter til Sverige. I Sverige ledet han en tid det norske flyktningkontoret i Uppsala. 1942–1945 var han sjef for den norske stats revisjonskontor i Stockholm. Etter stortingsvalget høsten 1945 ble Monsen stortingspresident, en posisjon han hadde til 1949.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for Hamar for 1910 er Fredrik Monsen oppført som folkeskolelærer på adressen Kyhns gate 58. I den kommunale folketellingen samme sted for 1920 er han oppført som borgermester på adressen Østregate 61. I adresseboka for Oslo for 1950 er han oppført som forhenværende skoleinspektør på adressen Sofienberggata 63c (merk at Sofienberggata 59, 61 og 63, som var likeartede boligblokker tegnet av Erling Viksjø (1949), den gang var forbeholdt embetsmenn, statstjenestemenn, regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter. Einar Gerhardsen bodde i en årrekke i nr. 61d).

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog over Fredrik Monsen i Aftenposten 1. februar 1954 (usignert, redaksjonell), ble han beskrevet slik (utdrag):

Han var en mann med sine meningers mot, en slagferdig og ofte skrap debattant og en dyktig leder av Stortingets forhandlinger. Han hadde dertil bevart en verdifull egenskap, - evnen til å ta livets tilskikkelser med lyst humør. Det var en egenskap som preget personen, han satte stor pris på en behendig formert replikk, og visste også selv å gi et rammende svar. Men han kunne også, når det krevdes, opptre ytterst myndig og bestemt, i besittelse som han var av et betydelig temperament.

Det ble holdt en minnestund over Fredrik Monsen i Stortinget 3. februar 1954, med tale av stortingspresident Johan Wiik. Aftenposten refererte fra Wiiks tale i sin morgenutgave dagen etter (utdrag):

Monsen var en klar og konsis taler og en skarp debattant, som sjelden benyttet manuskript. Han ledet forhandlingene raskt, men samtidig korrekt. Endel av oss, sa Wiik, vil minnes Monsen som en kjær og god venn, andre vil minnes ham som den korrekte president. Alle vil minnes ham som et romslig menneske, som bevarte sitt gode humør like til det siste.

Christian Fredrik Monsen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravferden fant sted på Statens bekostning.

Fredrik Monsens gate på Hamar har navn etter ham.

Kilder