Christian Krohg (1777–1828): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (skriver når han var stortingsmann, det hang litt i lufta)
Ingen redigeringsforklaring
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Krohgstøtten 2011.JPG|Krohgstøtten i 2011.|Helge Høifødt}}
{{thumb|Christian Krohg 1777-1828 gravminne Oslo 2.jpg|Christian Krohgs gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |Stig Rune Pedersen (2015)}}
'''[[Christian Krohg (1777–1828)]]''' (født [[15. januar]] [[1777]] i [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]], død [[10. november]] [[1828]] i [[Oslo|Christiania]]) var blant annet stortingspresident og statsråd.
'''[[Christian Krohg (1777–1828)]]''' (født [[15. januar]] [[1777]] i [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]], død [[10. november]] [[1828]] i [[Oslo|Christiania]]) var blant annet stortingspresident og statsråd.


Han var sønn av oberstløytnant og generalveimester [[Georg Anton Krogh]] (1734–1797) og [[Maren Hofgaard (1751–1821)|Maren Hofgaard]] (1751–1821).
Han var sønn av oberstløytnant og generalveimester [[Georg Anton Krogh (1734–1797)|Georg Anton Krogh]] (1734–1797) og [[Maren Hofgaard (1751–1821)|Maren Hofgaard]] (1751–1821) og var farfar til maleren [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] (1852–1925).


Den 11. september 1800 ble han gift med sin kusine [[Stine Meincke Krohg]] (1781–1841), datter av oberst og generalveimester [[Nicolai Frederik Krogh]] og [[Anna Meincke]].
Den 11. september 1800 ble han gift med sin kusine [[Stine Meincke Krohg]] (1781–1841), datter av oberst og generalveimester [[Nicolai Frederik Krogh]] og [[Anna Meincke]].
Linje 10: Linje 10:
I 1804 ble Krohg [[assessor]] ved [[Trondheim stiftssoverrett]], og i 1810 ble han [[justitiarius]] ved [[Trondheim stifts priserett]]. Han avslo i 1812 både et professorat i Christiania og inntreden i [[Højesteret]].  
I 1804 ble Krohg [[assessor]] ved [[Trondheim stiftssoverrett]], og i 1810 ble han [[justitiarius]] ved [[Trondheim stifts priserett]]. Han avslo i 1812 både et professorat i Christiania og inntreden i [[Højesteret]].  


I 1814 var han medlem av [[det overordentlige Storting]], der han var stortingspresident. Han ble deretter statsråd i Stockholm før han  bestyrte han ulike departementer i Christiania fram til 1818. Krohg ble valgt til alle storting mellom 1821 og 1828, i 1822 var han president i Lagtinget, og 1824 og 1827 var han stortingspresident.  
I 1814 var Krohg medlem av [[det overordentlige Storting]], hvor han var visepresident i Lagtinget. Han ble deretter statsråd i [[Stockholm]] før han  bestyrte han ulike departementer i Christiania fram til 1818. Krohg ble valgt til alle storting mellom 1821 og 1828, i 1822 var han president i Lagtinget, og 1824 og 1827 var han stortingspresident.  


Krohg fikk nasjonal heltestatus da han som leder av Stortingets konstitusjonskomiteen den 17. mai 1824 forkastet samtlige av [[Karl Johan]]s forslag til endringer av Grunnloven. Minnet om Krohg som beskytter av Grunnloven besto etter hans død, og i 1829 ble det besluttet å reise et minnesmerke over han som ble reist i Kristiania i 1833; [[Krohgstøtten]].
Krohg fikk nasjonal heltestatus da han som leder av Stortingets konstitusjonskomiteen den 17. mai 1824 forkastet samtlige av [[Karl Johan]]s forslag til endringer av Grunnloven. Minnet om Krohg som beskytter av Grunnloven besto etter hans død, og i 1829 ble det besluttet å reise et minnesmerke over han som ble avduket i Kristiania i 1833; [[Krohgstøtten]].


Christian Krohg ble ridder av [[Nordstjerneordenen]] i 1815 og kommandør av samme orden i 1818.
Christian Krohg ble ridder av [[Nordstjerneordenen]] i 1815 og kommandør av samme orden i 1818. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet er utført i støpejern, og er kun påført navnet hans, uten årstall.


==Litteratur==
==Litteratur==


* {{Weidling 2000}}, s. 221.
* {{Weidling 2000}}, s. 221.
 
*[https://nbl.snl.no/Christian_Krohg_-_1 Odd Arvid Storsveen om Christan Krohg i Norsk biografisk leksikon]
{{DEFAULTSORT:Krohg, Christian}}
{{DEFAULTSORT:Krohg, Christian}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 25: Linje 25:
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Gjerdrum kommune]]
[[Kategori:Gjerdrum kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 31: Linje 33:
[[Kategori:Fødsler i 1777]]
[[Kategori:Fødsler i 1777]]
[[Kategori:Dødsfall i 1828]]
[[Kategori:Dødsfall i 1828]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 17:16

Christian Krohgs gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Christian Krohg (1777–1828) (født 15. januar 1777 i Gjerdrum, død 10. november 1828 i Christiania) var blant annet stortingspresident og statsråd.

Han var sønn av oberstløytnant og generalveimester Georg Anton Krogh (1734–1797) og Maren Hofgaard (1751–1821) og var farfar til maleren Christian Krohg (1852–1925).

Den 11. september 1800 ble han gift med sin kusine Stine Meincke Krohg (1781–1841), datter av oberst og generalveimester Nicolai Frederik Krogh og Anna Meincke.

Han ble student på Kongsberg i 1794 og cand.jur. 1797. I 1800 ble han adjunkt ved det juridiske fakultet, og året etter ble han lærer i dansk rett og folkerett ved Sjøkadettakademiet. I 1803 ble han ekstraordinær professor juris ved Københavns Universitet, og samme år ble han auditør og regnskapsfører ved sjøkadettkorpset.

I 1804 ble Krohg assessor ved Trondheim stiftssoverrett, og i 1810 ble han justitiarius ved Trondheim stifts priserett. Han avslo i 1812 både et professorat i Christiania og inntreden i Højesteret.

I 1814 var Krohg medlem av det overordentlige Storting, hvor han var visepresident i Lagtinget. Han ble deretter statsråd i Stockholm før han bestyrte han ulike departementer i Christiania fram til 1818. Krohg ble valgt til alle storting mellom 1821 og 1828, i 1822 var han president i Lagtinget, og 1824 og 1827 var han stortingspresident.

Krohg fikk nasjonal heltestatus da han som leder av Stortingets konstitusjonskomiteen den 17. mai 1824 forkastet samtlige av Karl Johans forslag til endringer av Grunnloven. Minnet om Krohg som beskytter av Grunnloven besto etter hans død, og i 1829 ble det besluttet å reise et minnesmerke over han som ble avduket i Kristiania i 1833; Krohgstøtten.

Christian Krohg ble ridder av Nordstjerneordenen i 1815 og kommandør av samme orden i 1818. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet er utført i støpejern, og er kun påført navnet hans, uten årstall.

Litteratur