Christian Thams: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christian Thams.jpg|Christian Thams malt av Jeanne Brunet i 1938/1939 i gallaantrekk som Ministre plénipotentiaire for Monaco, dekorert med 14 ordener. Bildet henger på [[Bårdshaug]].|[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}}
{{thumb|Christian Thams.jpg|Christian Thams malt av Jeanne Brunet i 1938/1939 i gallaantrekk som Ministre plénipotentiaire for Monaco, dekorert med 14 ordener. Bildet henger på [[Bårdshaug]].|[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}}
{{thumb|Bårdshaug.jpg|Hageselskap på [[Bårdshaug]] i forbindelse med åpningen av [[Thamshavnbaanen]] 10. juli 1908.|[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}}
'''[[Christian Thams|Christian Marius Thams]]''' (født [[9. september]] [[1867]] i [[Trondheim]], død [[22. mai]] [[1948]] i Ville d'Avray i [[Frankrike]]) var en industrigründer, industrileder, arkitekt og diplomat.
'''[[Christian Thams|Christian Marius Thams]]''' (født [[9. september]] [[1867]] i [[Trondheim]], død [[22. mai]] [[1948]] i Ville d'Avray i [[Frankrike]]) var en industrigründer, industrileder, arkitekt og diplomat.


Han bodde store deler av sitt liv i utlandet, og hadde mye av sitt verke der. Etter å ha tapt en rettslig konflikt i [[Høyesterett]] mot en slektning i 1931, besøkte han ikke Norge etter dette. Men han er interessant i norsk lokalhistorisk sammenheng for sitt arbeid med industrireisingen og gruvedriften på [[Løkken verk]] med tilhørende infrastruktur i [[Orkdal kommune|Orkdal]]. Fram til dette hadde han årlig lange opphold i Norge og i Orkdal, hvor han hadde [[Bårdshaug]], en eiendom han kjøpte 1890 og selv bygde om i en tysk-romantisk borgstil 1896–1904. Dette er idag et hotell.
Han bodde store deler av sitt liv i utlandet, og hadde mye av sitt verke der. Etter å ha tapt en rettslig konflikt i [[Høyesterett]] mot en slektning i 1931, besøkte han ikke Norge etter dette. Men han er interessant i norsk lokalhistorisk sammenheng for sitt arbeid med industrireisingen og gruvedriften på [[Løkken verk]] med tilhørende infrastruktur i [[Orkdal kommune|Orkdal]]. Fram til dette hadde han årlig lange opphold i Norge og i Orkdal, hvor han hadde [[Bårdshaug]], en eiendom han kjøpte 1890 og selv bygde om i en tysk-romantisk borgstil 1896–1904. Dette er idag et hotell.


Han var sønn av brukseier og grosserer [[Ole Christian Marentius Thullin Thams (1836–1907)|Marentius Thams]] (1836–1907), og ble utdannet som arkitekt ved Technikum Winterthur i kantonen Zürich i Sveits.
Han var sønn av brukseier og grosserer [[Ole Christian Marentius Thullin Thams (1836–1907)|Marentius Thams]] (1836–1907), og ble i 1866 utdannet som arkitekt ved Technikum Winterthur i kantonen Zürich i Sveits.


Han trådte i 1890 inn i farens trelast-, fisk- og gruveforretning, og grunnla i 1904 [[Orkla Grube-Aktiebolag]] med [[Thamshavn]] og egen jernbane, [[Thamshavnbanen]]. Selskapet var en videreføring av gruveselskapet Ørkedal Mining Co. i Meldal, som bestefaren hadde staret sammen med skipsreder [[Christian Salvesen]] (1827-1911). Dette ble Norges største svovelkisgruve, som kom i gang ved det gamle [[Løkken kobberverk|kobberverket Løkken Verk]].  
Han trådte i 1890 inn i farens trelast-, fisk- og gruveforretning, og grunnla i 1904 [[Orkla Grube-Aktiebolag]] med [[Thamshavn]] og egen jernbane, [[Thamshavnbanen]]. Selskapet var en videreføring av gruveselskapet Ørkedal Mining Co. i Meldal, som bestefaren hadde staret sammen med skipsreder [[Christian Salvesen]] (1827-1911). Dette ble Norges største svovelkisgruve, som kom i gang ved det gamle [[Løkken kobberverk|kobberverket Løkken Verk]].  


Fra 1911 i Paris som leder av et handelsselskap.
Fra 1911 bodde han hovedsaklig i Paris som leder av handelsselskapet Société du Madal, i samarbeid med fyrst Albert I av Monaco, og registert der, men med hovedkontor i Paris og produksjon i Mosambik. Selskapet rådde over store landområder med over {{formatnum:40000}} innbyggere og produserte kautsjuk, kopra, jordolje, frukt, trevirke og kjøtt for eksport. På 1920 grunnla han også et gruveselskap for den senere keiser Haile Selassie i Etiopia som utvant gull og platina.


== Kilder ==
== Kilder ==

Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 07:59

Christian Thams malt av Jeanne Brunet i 1938/1939 i gallaantrekk som Ministre plénipotentiaire for Monaco, dekorert med 14 ordener. Bildet henger på Bårdshaug.
Hageselskap på Bårdshaug i forbindelse med åpningen av Thamshavnbaanen 10. juli 1908.

Christian Marius Thams (født 9. september 1867 i Trondheim, død 22. mai 1948 i Ville d'Avray i Frankrike) var en industrigründer, industrileder, arkitekt og diplomat.

Han bodde store deler av sitt liv i utlandet, og hadde mye av sitt verke der. Etter å ha tapt en rettslig konflikt i Høyesterett mot en slektning i 1931, besøkte han ikke Norge etter dette. Men han er interessant i norsk lokalhistorisk sammenheng for sitt arbeid med industrireisingen og gruvedriften på Løkken verk med tilhørende infrastruktur i Orkdal. Fram til dette hadde han årlig lange opphold i Norge og i Orkdal, hvor han hadde Bårdshaug, en eiendom han kjøpte 1890 og selv bygde om i en tysk-romantisk borgstil 1896–1904. Dette er idag et hotell.

Han var sønn av brukseier og grosserer Marentius Thams (1836–1907), og ble i 1866 utdannet som arkitekt ved Technikum Winterthur i kantonen Zürich i Sveits.

Han trådte i 1890 inn i farens trelast-, fisk- og gruveforretning, og grunnla i 1904 Orkla Grube-Aktiebolag med Thamshavn og egen jernbane, Thamshavnbanen. Selskapet var en videreføring av gruveselskapet Ørkedal Mining Co. i Meldal, som bestefaren hadde staret sammen med skipsreder Christian Salvesen (1827-1911). Dette ble Norges største svovelkisgruve, som kom i gang ved det gamle kobberverket Løkken Verk.

Fra 1911 bodde han hovedsaklig i Paris som leder av handelsselskapet Société du Madal, i samarbeid med fyrst Albert I av Monaco, og registert der, men med hovedkontor i Paris og produksjon i Mosambik. Selskapet rådde over store landområder med over 40 000 innbyggere og produserte kautsjuk, kopra, jordolje, frukt, trevirke og kjøtt for eksport. På 1920 grunnla han også et gruveselskap for den senere keiser Haile Selassie i Etiopia som utvant gull og platina.

Kilder