Christian von Munthe af Morgenstierne: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 20: Linje 20:
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]

Sideversjonen fra 4. mar. 2013 kl. 09:05

Rich. Andvords bygning på Stortorvet i Oslo ble tegna av Morgenstierne og partneren Arne Eide.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Christian Frederik Jacob Von Munthe Af Morgenstierne, ofte kalt bare Christian Morgenstierne, (født 9. april 1880 i Christiania, død 13. desember 1967 i Lillesand) var en av de mest produktive norske arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Mange av hans verker ble utført i samarbeid med Arne Eide.

Han var sønn av Carl Johan Maximilian von Munthe af Morgenstierne og Anna Dorothea Stub. Han var videre sønnesønns sønn av Bredo Morgenstierne, fetters sønn av Bredo Morgenstierne den yngre samt tremenning av Otto Morgenstierne, Wilhelm Morgenstierne og Georg Morgenstierne. Christian Morgenstierne var gift to ganger. Han gifta seg først i 1903 med Ingrid Sundt, som var datter av konsul Peter Ingvard Sundt og Anna Christine Salvesen. Dette ekteskapet ble oppløst, og i 1925 gifta han seg med Astri Torssell, som var datter av Oscar Fridolf Torssell og Olefine Moe.

Christian Morgenstierne tok først murerutdanning, og studerte så arkitektur med Den kgl. Tegneskole i Kristiania fra 1895 til 1898. Han studerte der under Herman Major Schirmer, og deltok blant annet på hans oppmålingsreise til Heidalen i 1898. Etter at han var ferdig ved Tegneskolen studerte han i Berlin og Champaign i USA. I 1904 avla han statseksamen som arkitekt ved Universitetet i Champaign. Han hadde da jobbet fire år som arkitekt i Berlin, og deretter fulgte fem år i Chicago. I 1909 kom han tilbake til Norge og etablerte praksis i Kristiania sammen med Arne Eide.

Morgenstierne og Eide vant flere arkitektkonkurranser med sine tegner i nybarokk stil med klassisistiske elementer. Blant deres verker er Røde Kors klinikk, Bestum skole, Torggata bad, Gabelshus hotel, Bredtvet lærehjem (nå fengsel) og den eldste delen av Bærum sykehus. De sto også bak en rekke bolighus, både kostbare eneboliger og arbeiderboliger. Spesielt kan nevnes Arctanderbyen (Egne hjem-kolonien) på Ekeberg, Hasleby arbeider- og funksjonærboliger og losjihus i Markveien. Losjihuset i Markveien 57 ble i 1923 tildelt Houens diplom. Blant villaene er N.O. Fearnleys bolig i Kristinelundveien 20 spesielt verdt å nevne. Den ble tildelt Sundts premie i 1918. Morgenstierne oppførte også en bolig for seg selv i Abbedisvingen, som del av en gruppe større villaer i tre og mur. Arkitektduoen fikk også en rekke industrioppdrag, spesielt på Vestlandet. Blant de mest kjente er bygningene til Raufoss Ammunisjonsfabrikk, reguleringa av Sunndalsøra og utbygginga av Høyanger.

I 1930-åra gikk Morgenstierne og Eide over fra tette bygninger til en stil som var påvirka av art deco. Denne ser man særlig i Folketeaterbygningen. I bygget til Akers Sparebank i Grensen er det tydelige tegn på en utvikling mot funksjonalismen.

Morgenstierne var norsk delegat til boligkongressene i Wien 1910 og Haag 1914, og han var medlem av flere offentlige komiteer og foreninger. I 1948 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Kilder