Christiania 1624–1814

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 5. jun. 2013 kl. 20:10 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: '''Christiania''' ble grunnlagt høsten 1624, etter at bybrannen i Oslo tidligere samme år hadde lagt store deler av [[middelal...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Christiania ble grunnlagt høsten 1624, etter at bybrannen i Oslo tidligere samme år hadde lagt store deler av middelalderbyen i ruiner. Christian IV bestemte at nå skulle byen flyttes inn under Akershus festning slik at den kunne beskyttes. Den nye byen ble anlagt med dette gater, noe som fortsatt er tydelig i Kvadraturen i Oslo sentrum. I denne artikkelen beskrives en del sider ved byen fra grunnleggelsen fram til 1814, da Christiania ble landets hovedstad.

Kjøpmmannsdistriktet

Utdypende artikkel: Kvadraturen (Oslo)

Det egentlige Christiania dekket et svært lite område, tilsvarende Kvadraturen i dag. Det ble innført murtvang for å begrense brannfaren. Dette medførte høye byggekostnader, og ikke alle fulgte påbudet. Først etter bybrannen i 1686 ble murtvangen virkelig håndhevet. Gatenettet fra denne første tiden er i stor grad bevart, selv om bare Kongens gate har bevart sitt opprinnelige navn.

Dette avgrensa området var også etter at vollene ble fjerna rundt 1730 det egentlige byområdet. Det omtales som kjøpmannsdistriktet, for det var bare her man kunne drive kjøpmannsvirksomhet. I forstedene som sprang opp – særlig Grændsen, Vaterland og Pipervika – drev høkere og håndverkere handel. Bønder kom inn til byen og leverte varer, og måtte da betale toll på vei inn i kjøpmannsdistriktet.

Kirker

I den første tiden etter flyttinga av byen måtte man bruke den delvis ødelagte Hallvardskatedralen. Først i 1632 begynte byggingen av ny domkirke, og i 1639, femten år etter byens grunnleggelse, ble den innviet som Hellig Trefoldighets kirke. Den lå ved Christiania torv. Denne kirken gikk med i bybrannen i 1686 – brannen brøt ut da lynet slo ned i kirken. En del av inventaret ble redda ut, og bygningen sto, rett nok med en del skader. Det ble beslutta at den skulle rives for å sikre god sikt fra festningen dersom byen kom under angrep.

En tomt til ny domkirke ble pekt ut i det vasstrukne området der Stortorvet ligger nå. Denne gangen tok byggeprosessen enda lenger tid, og Vår Frelsers kirke ble ikke innviet før i 1697. Den er, med en senere ombygging, fortsatt byens domkirke.

Det gamle Oslo hadde hatt flere kirker, deriblant to sognekirker, innenfor et svært lite område. I Christiania dekket domkirken selve byen, mens Gamle Aker kirke var den viktigste kirken for forstedene. Først godt inn på 1800-tallet kom det noen større forandring i dette ved at nye sognekirker ble oppført. Det fantes noen andre kirker enkelte steder, som Oslo Hospitals kirke som ble brukt av hospitalet, og Garnisonskirken på festningen, men disse var forbeholdt spesielle grupper.

Kilder