Christiania Theater: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 16: Linje 16:


== Enkelte skuespillere tilknyttet Christiania Theater ==
== Enkelte skuespillere tilknyttet Christiania Theater ==
* [[Johannes Brun]] (1832-1890): 1857-1890,
*[[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942): 1884-1893 (også assisterende instruktør)
*[[Johannes Brun]] (1832-1890): 1857-1890,
*[[Arnoldus Reimers]] (1844-1899): 1867-1897.
*[[Arnoldus Reimers]] (1844-1899): 1867-1897.
*[[Johanne Reimers]] (1847-1882): 1866-1882.
*[[Johanne Reimers]] (1847-1882): 1866-1882.

Sideversjonen fra 19. mar. 2015 kl. 07:48

Mal:Thumb høyre Christiania Theater ble åpnet i 1837Bankplassen i Christiania. Teateret var i drift fram til 1899, året Nationaltheatret åpna. Det var et legendarisk teater, som var åsted for flere teaterslag der kjente forfattere som Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson var involvert. Både Bjørnson og Henrik Ibsen hadde ledende stillinger ved teateret. Bygningen ble oppført av stadskonduktør Christian H. Grosch i samarbeid med teatermaleren Troels Lund. Den hadde opprinnelig rundt 800 sitteplasser, noe som ble utvidet til rundt 900 i 1863.

Åpningsforestillingen, som ble valgt gjennom en konkurranse, var Kong Sverres Ungdom av Andreas Munch. Henrik Wergeland deltok også i konkurransen, med Campbellerne, og dette stykket ble satt opp kort tid etter. Ved stykkets andre oppføring, den 28. januar 1838, brøt det såkalte Campbellerslaget ut. Dette slagsmålet ble det første store teaterslaget. I 1856 fant også et viktig teaterslag sted i Christiania Theater, denne gang anført av Bjørnstjerne Bjørnson. Bakgrunnen for disse teaterslagene var kulturkampen mellom det danske og det norske. Christiania Theater ansatte danske skuespillere og brukte dansk språk på scenen, noe som utløste i bokstavelig forstand voldsomme protester. Et konkurrerende teater, Kristiania norske Theater gikk den andre veien og framhevet det norske språket på scenen.

Henrik Ibsen gikk som kunstnerisk direktør fra Kristiania norske Theater, som i sin første runde gikk konkurs i 1862/1863, til samme stilling ved Christiania Theater. Han ble der til 1864. Bjørnstjerne Bjørnson var leder for teateret i årene 18651867, et tiår etter at han som nevnt ledet et teaterslag der.

Mal:Thumb høyre Svensken Ludvig Josephson kom inn som direktør i 1873, hvilket var en omstridt ansettelse. Det ble en del pipekonserter – 1800-tallet var en tid hvor man ser ut til å ha vist like mye engasjement i teateret som man gjør på en idrettsarena i dag – men han viste seg å være dyktig i jobben og ble etterhvert akseptert av de fleste. I 1876 sto han bak uroppføringen av Peer Gynt, et av verdens mest spilte stykker. Han satte også opp flere operaforestillinger. Slutten på hans engasjement ved teateret er knytta til operaen. Det brøt ut en mindre brann ved teateret i 1877, og operapersonalet fikk skylden for dette. Da de ble oppsagt valgte Josephson å forlate sin stilling i protest.

Hans Schrøder tok over, og fortsatte den gullalder teateret hadde kommet inn i under Josephsons ledelse. Det ble framført nye, norske stykker av dramatikere som Ibsen og Bjørnson. Noen grenser hadde man; Ibsens Gengangere ble ikke satt opp. I perioden 18841893 var Bjørn Bjørnson teaterets og landets første profesjonelle instruktør.

Teaterbygningen på Bankplassen ble etterhvert for liten, og den var også etterhvert blitt umoderne. Etter en privat innsamling ble Nationaltheatret åpnet i 1899, og ensembelet på Christiania Theater gikk mer eller mindre samlet over dit. Bjørn Bjørnson ble det nye teaterets første leder, mens Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var to av de tre dramatikerne som ble satt opp under åpningsforestillingene og som fikk sine navn hugget inn på fasaden. Det går således en nokså rett og ubrutt linje fra Christiania Theater til Norges nasjonalscene.

Den gamle teaterbygningen ble revet etter kort tid for å gi plass til Norges Bank, hvis nybygg ble åpna i 1900.

Enkelte skuespillere tilknyttet Christiania Theater

Kilder

Mal:Thumb høyre

  • «Christiania Theater» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

Koordinater: 59.908641° N 10.741205° Ø