Christiania magistrat

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Christiania magistrat, senere Kristiania magistrat var det øverste utøvende organet i bystyringen fra 1661 til 1922. Magistraten (av latin magistratus: øvrighet) var et kollegialt organ av statlige embetsmenn, der medlemmene hadde titlene borgermester, rådmann og magistratspresident.

Tidligere

Ordningen erstattet det tidligere byrådet av borgermestre og rådmenn før eneveldet fra 1660. I Christiania bestod magistraten fra 1665 av åtte medlemmer, men allerede i 1686 ble antallet redusert til fire: magistratspresident (tittelen gikk ut av bruk i 1828), borgermester og to rådmenn. Fra 1798 måtte presidenten og borgermesteren være jurist. Fra 1828 var antallet tre og fra 1894 ble alle medlemmene kalt borgermester – lederen fikk tittelen førsteborgermester. Fra 1885 møtte direktøren for fattigvesenet i magistraten som tilknyttet (adjungeret) borgermester.

Magistraten hadde rådstueskriveren og byskriveren som tjenestemenn, og det kommunale apparatet på toppnivået vokste lite helt frem til rundt 1870. Stiftamtmannen var magistratens overordnede, men magistraten kunne henvende seg direkte til de sentrale statlige organene i København. Sakene ble avgjort i fellesskap (kollegium) i hele enevoldstiden. Først i 1864 fikk hvert magistratsmedlem personlig instruksjonsrett, det vil si at man tar beslutning ved sin signatur. Fra 1798 var det bestemt at kollegiet skulle møtes to ganger i uken.

Frem til 1797 var magistraten også domstol under navnet rådstueretten, som dømte i første instans i alle byens saker. Etter 1797 hadde magistraten enkelte dømmende oppgaver, blant annet gjennom deltakelse i skifteretten, gjeldskommisjonene og stiftsoverretten. Skifteretten, politiretten og stiftsoverretten var de siste domstolsinstansene der magistraten hadde en funksjon, og disse oppgavene forsvant fra 1866.

Rekruttering

Byrådet før 1661 ble rekruttert blant byens kjøpmenn og sagbrukseiere, mens posisjonene i magistraten mer og mer ble fylt av jurister utenfra byen. Et utvalg av borgerrepresentanter valgt blant ledende borgere, «de 12 eligerede mænd», deltok fra 1730 med råd og synspunkter. De 12s innflytelse økte fram mot innføringen av formannskapet og representantskapet (senere bystyret) i 1837. Magistraten møtte i formannskapet, fra 1864 kunne alle også møte i representantskapet.

Opphør

Ordningen med magistrat ble ikke endret da formannskapslovene innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen i form av magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet.

Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og seks kommunalt ansatte rådmenn. Oppgavene ble senere særlig videreført av Finansrådmannen i Kristiania/Oslo.

Lokaler

Magistraten har holdt til i tre av de få bygårdene fra før 1650 som fortsatt står:

Fra 1661 holdt magistraten til i byens første rådhus, i dag kalt Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1, som var innviet i 1641.

I 1734 tok magistraten i bruk byens andre rådhus, Garmanngården i Rådhusgata 7, hvor det også var politistasjon og arrest, og disse ble her etter at magistraten flyttet.

I 1843 flyttet magistraten til den gården som har fått navn etter virkomheten, Magistratgården i Dronningens gate 11, Her hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale fram til 1864.

I 1870 flyttet magistraten til Møllergata 9, og fra 1905 til 1922 holdt magistraten til i det nyoppførte såkalte «Dittenkomplekset» eller «Dittenkvartalet» som hadde adresser Akersgata 55, Apotekergata 1, 1B, 3, 5 og 7 og Teatergata 8.

Kilde

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christiania_magistrat&oldid=1863757»