Christiania tekniske skole
Christiania tekniske skole ble grunnlagt i 1873. Fram til 1889 leide skolen lokaler i Kristian IVs gate 8b, en fløybygning av den såkalte Eventyrgården (oppført 1873, revet i forbindelse med oppføringen av ny bygning for Det Norske Teatret i 1985).
Skolens første leder var Ernst Anton Henrik Sinding, som ledet skolen fra dens opprettelse til 1915. Sinding hadde tidligere vært lærer ved Nissens latin- og realskole og Aars og Voss skole.[1] Skolen ga fra starten bare elementær utdannelse, men fra 1891 full ingeniørutdannelse.[2]
Ny skolebygning i nyrenessanse[1] ble oppført i 1889 i Cort Adlers gate 30, arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan og sønnen Victor Nordan.[2] I 1962 kom det til en ny bygning, arkitekt Henrik L. Kiær.[2]
Skolen har hatt disse navnene: Christiania tekniske skole 1873 – 1896, Kristiania tekniske skole 1897 – 1912, Kristiania tekniske mellomskole 1912 – 1924, Oslo tekniske mellomskole 1924 – 1936, Oslo tekniske skole 1936 – 1976 og Oslo ingeniørhøgskole 1977 – 1994. I 1994 ble skolen en del av Høgskolen i Oslo og skolens virksomhet ble flyttet til Pilestredet 35 i 2008.[2]
Siden har bygningen huset Ullern videregående skole som hadde midlertidige lokaler i bygningen fra høsten 2011 til våren 2015 mens skolen på Ullern ble rehabilitert, og fra 2017 holder ungdomstrinnet på Ruseløkka skole til i lokalene fram til ny skole skal stå ferdig i 2020.
Studenter
- Christian Fürst, eksamen 1879, senere arkitekt
- Einar Rasmussen, eksamen 1880, senere telegrafinspektør
- Halfdan Berle, bygningsingeniør 1880, senere arkitekt
- Einar Nissen, eksamenpå maskinlinjen 1887, jernbanemann
- Holger Sinding-Larsen, eksamen 1889, senere arkitekt
- Andreas Baalsrud, eksamen 1891, arbeidet i Statens Vegvesen
- Thorvald Astrup, eksamen 1892, senere arkitekt
- Harald Poppe, eksamen 1892, jernbanemann
- Lars Rasmussen, eksamen i 1893, administrerende direktør for Norsk Arbeidsgiverforening og generaldirektør i Norges Statsbaner
- Olav Ingstad, eksamen i 1890, senere blant annet stadsingeniør i Tromsø og Bergen
- Harald Alfsen, eksamen i 1894, ingeniør og forfatter
- Mens Paasche Krog, maskiningeniør i 1894
- Jens Sigvart Nyfløt, bygningsingeniør 1897, senere jernbaneingeniør
- Wilhelm Nickelsen bygningsingeniør 1898
- Harald Aars, bygningsingeniør i 1898, senere byarkitekt i Kristiania/Oslo
- Carl Berner, eksamen som bygningsingeniør i 1898, senere arkitekt
- Jørgen Berner, eksamen som bygningsingeniør i 1891, senere arkitekt
- Richard Birkeland, eksamen fra bygningsavdelingen 1899, senere professor i matematikk ved Norges Tekniske Høgskole
- Alf Gelert-Nielsen, kjemiingeniør 1899
- Sigurd Kloumann, bygningsingeniør 1899, senere vannkraftutbygger og industrigründer
- Hans Seip, eksamen 1900, senere vegingeniør, fylkesmann i Sogn og Fjordane og stortingsrepresentant
- Georg Eliassen, eksamen som bygningsingeniør 1900, senere arkitekt
- Olaf Nordhagen, eksamen som bygningsingeniør 1902, senere arkitekt
- Reidar Lund, eksamen som maskiningeniør 1903, ingeniør og senere overlærer for skolen
- Waldemar Hoff, ingeniør i 1906, jernbanemann, generaldirektør for Norges statsbaner 1938 til 1944
- David Danielsen, ingeniør 1908, arbeidet med lokomotivproduksjon
- Kristofer Lange, eksamen bygningsavdelingen 1909, senere arkitekt
- Lorentz Harboe Ree, maskiningienør ca 1909, senere arkitekt
- Herman Munthe-Kaas, eksamen bygningsavdelingen 1910, senere arkitekt
- Sigurd Houth, bygningsingeniør 1911
- Styrkar Haavardsholm, ingeniøreksamen fra kjemilinja 1912, bryggerimester.
- Philip Pedersen, maskiningeniør 1912, lokalpolitiker, direktør ved Norsk Teknisk Museum
- Hugo Borgen, ineniør 1914
- Axel Flinder, maskiningeniør 1915, lokalpolitiker
- Leif Tronstad, eksamen fra kjemilinja 1922, professor
- Charles Kammillo Aggvin, kjemiingeniør 1928
- Kjell Fillinger, eksamen 1942, emigrerte senere til USA
- Kåre Heide Schjerven, eksamen 1945
- Erik Storm Arnesen, eksamen 1946, senere også lokalhistoriker
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30 fra Artemisia
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.