Christopher Gertsen Meidel

Christopher Gertsen Meidel (født omkr. 1659 i Telemark, død før juli 1715 i eller nær London) var prest, og ble en av de første kvekerne som misjonerte i Norge. På grunn av dette ble han landsforvist og endte opp i England.

Slekt og familie

Det er mange uklarheter rundt Meidels slekt. Hans far er kjent: tollbetjent og skipsreder Gert Meidel (omkr. 1606–omkr. 1696). Mora kan ha vært hans første kone Ellen Winge (d. omkr. 1663). Faren regnes som stamfar til slekta Meidell.

Han var gift, men hans kones navn er ikke kjent. Ifølge Arne Meidell etterlot han seg etterkommere i England, men det er uklarhet rundt dette.

Liv og virke

Christopher Meidel ble trolig født i Langesund i Telemark, nå en del av Bamble kommune.

Han havna i Danmark, der han i 1677 gikk ut fra Roskilde skole og begynte å studere. I 1686 fikk han kongelig løyve til å søke prestekall. Innen det hadde han begått leiermål, så det var ikke gitt at han fikk bli prest. I 1687 var han tilbake i Norge, og ble ordinert i Christiania som prest for den dansk-norske menigheten i London som nettopp hadde blitt oppretta.

I London kom han ganske snart i konflikt med kirkelige myndigheter. Menigheten reagerte på at han innførte nye elementer i gudstjenesten, at han innførte en strengere kirketukt ved nattverden og at det i forkynnelsen hans var avvik fra luthersk lære. Dette førte til at han allerede i 1690 ble avsatt fra presteembetet.

Meidels reaksjon på avsettelsen var å slutte seg til independentistene. Dette var ei frikirkelig gruppe med røtter i den engelske puritanismen fra 1640-åra, som organiserte seg uavhengig av verdslige myndigheter. Etter noen år der gikk han i 1699 over til kvekerne, som gikk lenger i sin motstand mot det verdslige samfunnet enn independentistene. De avviste enhver kontakt med verdslige myndigheter om religiøse spørsmål, de nekta å avlegge eder og å gjøre militærtjeneste og de aksepterte ikke standsforskjellene i samfunnet.

I 1702 reiste Meidel tilbake til Norge som kvekermisjonær. Han begynte i området ved Skien. Broren Gerhard Gertsen Meidel var sokneprest til Holla. Det kom raskt krav fra kirken om at det måtte gripes inn. Christianiabispen Hans Munch skrev en rapport til kongen der han i tydelige ordelag advarte mot Meidels forkynnelse. I tillegg til trusselen mot kirken oppsto det også rykter om at Meidel hadde fått med seg betydelige summer fra kvekerlederen William Penn, som skulle brukes for å lokke folk til å emigrere til Pennsylvania, som da var en kvekerkoloni. Samme år som han kom til Norge kom et reskript der det ble fastslått at han skulle behandles etter lovens bokstav. Dermed ble han arrestert og fratatt geistlige rettigheter. I 1703 kom så et nytt reskript som ga hjemmel for å landsforvise ham. Det kunne egentlig gått verre enn dette med ham, og en mulig årsak til at han ble behandla mildt – med samtidas øyne – var at kvekerne sendte et forsvarsskrift gjennom prins George, den engelske dronninggemalen, som var Frederik IVs onkel.

Tilbake i London oversatte Meidel et skrift av William Dell med en radikal dåpsforståelse, og en katekisme skrevet av kvekeren Robert Barclay. Forordet til Dells skrift var retta direkte til den dansk-norske menigheten i London, og inneholdt et forsvar for hans handlinger og et ønske om at hans landsmenn måtte slutte seg til kvekerne. Dette forordet ble skrevet mens Meidel satt i Chelmsford-fengselet i London. Skriftet ble spredd, og rundt 1730 var det kjent i adelige og militære kretser på Østlandet. I 1740 kom derfor et kongelig sensurvedtak som forbød skriftet i Danmark-Norge. I 1771 trykte Eric Meyer, som var skredder i Drammen, et traktat som skal ha vært et opptrykk av Meidels oversettelse av Dells dåpslære. Det ser ut til at oversettelsene til Meidel igjen kom til Norge på begynnelsen av 1800-tallet, da det kom en ny kvekermisjon til landet.

Meidel reiste på et tidspunkt som misjonær til Frankrike, og også der ble han fengsla. I Norge var det rykter om at han hadde kommet hit igjen i 1706, uten at man kan fastslå sikkert om det stemmer eller ikke. Trolig kom han ikke tilbake hit. Det som er sikrere er at man i 1706 fant noen eksemplarer av hans oversettelser hos den tyske studenten Johann Otto Glüsing i Christiania. Det kan ha vært slik ryktet om at Meidel var tilbake i landet oppsto. Det ble også kjent at han hadde reist til Frankrike, og et usant rykte sa at han hadde konvertert til katolisismen og at han døde i et fransk munkekloster.

Vi vet ikke nøyaktig når han døde, men det var noe før, og trolig nokså nær, juli 1715.

Litteratur

• Amundsen, Arne Bugge: Christopher Meidel i Norsk biografisk leksikon.
• Jansen, Anne Emilie: Det norske kvekersamfunns historie i første halvdel av det 19. hundreåret. Utg. Vennenes samfunn. Stavanger. 1967.
• Meidell, Arne: Slektstavle : Slekten Meidell : Flesjelinjen. Oslo. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.