Christopher Ingstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Christopher Ingstad (1768-1838) var en betrodd mann og en datidens gründer.

Han var født i 1768 som bondesønn på en gård i Spydeberg i Østfold. Omkring 1785 fikk han stilling på amtskontoret i Skien hos amtmann Frederik Moltke. Han leste ved siden av og fikk sikkert hjelp av Moltke til å studere jus i København. Etter eksamen fikk han stilling som fullmektig hos Moltke, som nå var stiftamtmann i Kristiansand. Da Moltke ble flyttet til samme stilling i Christiania, tok han med seg sin fullmektig.

Christopher Ingstad fikk bygslet 102 mål på Bygdøy i 1792 på sin og hustruens livstid. Av dette var 30 mål myrjord med en mengde stubber som måtte brytes opp og myren grøftes. Etter seks års frihet for avgifter skulle han betale 24 skilling for målet for myrjorden og det dobbelte for resten av tomten. I tillegg til tomten fikk han en «utenforliggende» holme. Niels Hansen Aasen fikk et stykke uoppdyrket jord på 65 [fem og tresindstyve] mål jord ved Langviksstranden pluss en holme og en strekning med en ubetydelig krattskog. Dorthe Jacobsdatter fikk 27 mål. Kittel Jacobsen fikk uten forklaring bedre betingelser, 12 frihetsår og 34 mål med en gang og senere seks mål til.

Disse fire søkte raskt om å få omgjort bygslingen til eiendom og hadde alle samme begrunnelse. Det ville koste så meget å dyrke opp jorden at de ikke våget å gjøre det så lenge de bare bygslet jorden. Ingstad nevnte at en takstforretning hadde slått fast at det ville koste omtrent 2240 riksdaler å bringe eiendommen i «fruktbringende» stand pluss 8-900 riksdaler for husene. Aasen nevnte at oppdyrking ville koste 1000 riksdaler og Dorthe Jacobsdatter 450 riksdaler. De fire fikk innvilget eiendomsrett allerede 12. november samme år med beiterett for husdyrene i skogen, men ikke rett til å ta av skogen til gjerder. Eneveldet i dobbeltmonarkiet Danmark-Norge kunne handle raskt!

Christopher Ingstad ga seg ikke. Ifølge et nytt kongebrev av 1. mai 1794 nevner han at løkken på 102 mål for det meste besto av myr. Han hadde «forvandlet» henimot 50 mål til åkerland og rothugget 40 mål som nå skulle pløyes opp. Han fikk ikke ledet vannet vekk uten å drenere en nabomyr. Det torde han ikke begynne på uten å få denne myren overdratt på lovlige vilkår, 12 riksdaler i årlig avgift etter fire frihetsår. Myren var på 40-45 mål og slik beskaffen at «den aldrig kan passeres af heste». Han fikk innvilget ønsket. Vi kan se det som en belønning til Christopher Ingstad fordi han forbedret jordstykket han hadde overtatt.

Ingstad fikk som 25-åring sin første løkke, med myrer som han drenerte og dyrket opp og førte til at han stadig økte løkken sin på østsiden av Bygdøy og bygde sommerboligen «Dronninghavn».

Ingstad ble i 1796 rådmann i Christiania og forstander for Oslo Hospital i Gamlebyen. Han kjøpte Saxegården like ved hospitalet, bygde ny hovedbygning og bodde der. Gården står også i dag og er fredet.

Kilde

  • Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.

Eksterne lenker