Claus Brockenhuus (1576–1646)

Claus Brockenhuus var en danskfødt godseier og adelsmann som eide et betydelig gods i Norge. Han var født på Søndergaard på Fyn omkring 1576 og døde i Bodø i 1646. Han var sønn av Eiler Clausen Brockenhuus - med tilnavnet «den gale» - og Tale Mouridsdatter Emmiksen.

Faren satt innespærret i fengsel helt fra Claus var barn, og som ung mann lå han i strid med Erik Bille og med moren. I 1611 ble han innkalt til krigstjeneste under den fynske fane.

Godseier i Norge

I 1611 ble Claus Brockenhuus gift med Emerentze Pedersdatter Baden (1587-1639), datter av Peder Iversen Jernskjegg på Fritsø. Gjennom dette ekteskapet ble han giftet inn i en av Norges fremste slekter og største godsbesittere. I årene som fulgte bygde Brockenhuus opp et stort gods av jord- og skogeiendommer, som blant annet omfattet Fritsø, Skjærsnes i Stokke, samt eiendommer i Sandsvær og på Eiker. Han hadde også gods i Nordland, der han i 1624 bygde herregården Skagen på Straumøya.

Brockenhuus drev trelasthandel og ble en betydelig sagbrukseier. Ved sagdommene i 1616 var han en av de største sagbrukseierne på Eiker, med eierinteresser i åtte sager. Fem av disse fikk fortsette driften, til dels på betingelse av at det var Brockenhuus selv eller hans leilendinger som sto for driften.

Sagbrukseier på Eiker

I 1616 hadde Claus Brockenhuus eierinteresser i følgende sager på Eiker:

• Kopperud sag ved Skotselv: Damstokk på Claus Brockenhuus grunn. «Må ikke brukes uten at Claus Brockenhuus driver gjennom sin leilending Trøg Dramdal».
• Elluf Knives sag ved Skotselv: Damstokk på Claus Brockenhuus grunn. Sagen ble ikke avdømt.
• Peder Knives sag ved Knive: Claus Brockenhuus hadde bygsel sammen med Trøg Dramdal.
• Trøg Dramdals bekkesag ved Dramdal: Claus Brockenhuus hadde bygsel sammen med Trøg Dramdal. «Må ikke brukes uten at Claus Brockenhuus driver gjennom sin leilending Trøg Dramdal».
• Peder Knives andre sag ved Skotselv: Claus Brockenhuus hadde bygsel. Avdømt.
• Rasmus Lobbens sag ved Skotselv: Claus Brockenhuus hadde bygsel. «Avdømt uten gode mann Claus Brockenhuus den selv bruker»
• Claus Brockenhuus sag på Ulleland: Claus Brockenhuus hadde bygsel. Sagen ble ikke avdømt
• Claus Brockenhuus andre sag på Nordre Ulleland: Claus Brockenhuus hadde bygsel. Sagen ble ikke avdømt

Godseier i Danmark

Brockenhuus hadde også et stort gods i Danmark, som blant annet omfattet Søndergaarde og Faldemose i Vends herre, Broholm, Rynkebygaard og Ny-Lammehave i Gudme herred, Nordskov og Vejlegaard i Salling, Torpegaard i Aasum, Klingstrup i Sund, Skjerbæk og Løgismose i Baag, Gaasevad i Fjære og Nedergaard på Langeland. I 1625 ble formuen hans taksert til 1607½ tønder hartkorn.

Fra 1628 og fram til sin død hadde han embetet som landsdommer i Fyn. Han var til stede ved flere viktige begivenheter ved hoffet i København, blant annet enkedronningens begravelse i 1631, dronning Anna Cathrines begravelse i 1633, det store bilager i 1634, samt prinsesse Leonora Christinas bryllup med Corfitz Ulfeldt i 1636 og bryllupene i 1642 mellom prinsesse Christiane og Hannibal Sehested og mellom prinsesse Hedevig og Ebbe Ulfeldt.

Kilder

• Moseng, Ole Georg: «Sigden og sagbladet». Eikers historie, bind 1 (1994).
• Geni.com: Claus Brockenhuus