|Nordland, [[Bø kommune (Nordland)|Bø]], holmen [[Alteret (rettersted)|Alteret]]
|Halshogging
|Halshogging
|Barnemord
|Barnemord
Sideversjonen fra 15. mar. 2018 kl. 13:03
Dødsstraff, det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til 1948. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i 1902, 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen i 1876 måtte bøte med livet på Løten. Dødsstraff ble gjeninnført av Quislingregimet under andre verdenskrig. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til 1979, men de siste henrettelsene fant sted i 1948 i forbindelse med landssvikoppgjøret. Den siste som ble henrettet her i landet var Ragnar Skancke.
En rekke metoder har vært i bruk. Hengning ble brukt fram til 1800-tallet, mens den svært brutale metoden radbrekking var i bruk fram til 1700-tallet. Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble halshogging eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene 1946–1948 ble utført med bare myndighetspersoner tilstede.
Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. Galgeberg eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som Retterstedet på Kambo i Moss kommune. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne rettersteder.
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Vi har ingen fullstendig oversikt over henrettelser i middelalderen og tidligere. Det er også vanskelig å få oversikt over henrettelser etter militær straffelov i dansketida, men de sivile henrettelsene har vi god oversikt over i hvert fall fra 1770-åra. Tabellen dekker i første omgang perioden fra 1772 fram til 1876.
Henretta personer under andre verdenskrig finner man oversikt over i artikkelen dødsstraff under andre verdenskrig, mens henrettelsene etter krigen er med i artikkelen om rettsoppgjøret. Tabellen er kronologisk ordna, men kan sorteres etter andre kriterier ved å trykke i øverste rad. Henrettelser av hekser og trollmenn finner man i artikkelen trolldomsprosessane.
I stedsangivelsen er dagens fylke og kommune angitt (per 2018), så langt dette er kjent.
I angivelsen av forbrytelse er for enkelthets skyld den eldre betegnelsen 'mord' brukt; tidligere skilte man mellom 'mord' og 'drap', som i dagens rettsordning tilsvarrer henholdsvis overlagt og forsettlig drap. Barnemord er ført som egen kategori der det dreier seg om mødre som drepte spedbarn eller svært unge barn.
Metoden som ble brukt var i allmennhet halshogging. Der det ikke er anført noe annet skjedde dette med øks. I de tilfellene hvor vi vet at det ble brukt sverd er dette notert som 'halshogging, sverd'. Der den dømte ble utsatt for skjerpa dødsstraff, altså pinsler forut for henrettelsen, står det 'halshogging, skjerpa'. Andre omstendigheter, som hvorvidt personen ble gravlagt i vigsla jord eller ikke, er ikke tatt med i tabellen. 0