Dødsstraff: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Dødsstraff''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til 1948. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
En rekke metoder har vært i bruk. [[Hengning]] ble brukt fram til [[1800-tallet]], mens den svært brutale metoden [[radbrekking]] var i bruk fram til [[1700-tallet]]. Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble [[halshogging]] eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene [[1946]]–[[1948]] ble utført med bare myndighetspersoner tilstede.
En rekke metoder har vært i bruk. [[Hengning]] ble brukt fram til [[1800-tallet]], mens den svært brutale metoden [[radbrekking]] var i bruk fram til [[1700-tallet]]. Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble [[halshogging]] eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene [[1946]]–[[1948]] ble utført med bare myndighetspersoner tilstede.


Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. [[Galgeberg]] eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som [[Retterstedet (Moss)|Retterstedet]] på [[Kambo]] i [[Moss kommune]]. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne rettersteder.  
Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. [[Galgeberg]] eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som [[Retterstedet (Moss)|Retterstedet]] på [[Kambo]] i [[Moss kommune]]. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne [[rettersted]]er.  


[[Kategori:Straff]]
[[Kategori:Straff]]

Sideversjonen fra 20. nov. 2008 kl. 19:50

Dødsstraff, det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til 1948. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i 1902, 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen i [[18769] måtte bøte med livet på Løten. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til 1979, men de siste henrettelsene fant sted i 1948 i forbindelse med landssvikoppgjøret. Den siste som ble henrettet her i landet var Ragnar Skancke.

En rekke metoder har vært i bruk. Hengning ble brukt fram til 1800-tallet, mens den svært brutale metoden radbrekking var i bruk fram til 1700-tallet. Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble halshogging eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene 19461948 ble utført med bare myndighetspersoner tilstede.

Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. Galgeberg eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som RetterstedetKambo i Moss kommune. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne rettersteder.