Dødsstraff: Forskjell mellom sideversjoner
m (retta opp årstall) |
m (se også) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. [[Galgeberg]] eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som [[Retterstedet (Moss)|Retterstedet]] på [[Kambo]] i [[Moss kommune]]. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne [[rettersted]]er. | Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. [[Galgeberg]] eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som [[Retterstedet (Moss)|Retterstedet]] på [[Kambo]] i [[Moss kommune]]. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne [[rettersted]]er. | ||
==Se også== | |||
*[[Skarpretter]] | |||
[[Kategori:Straff]] | [[Kategori:Straff]] | ||
Sideversjonen fra 5. jan. 2009 kl. 12:15
Dødsstraff, det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til 1948. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i 1902, 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen i 1876 måtte bøte med livet på Løten. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til 1979, men de siste henrettelsene fant sted i 1948 i forbindelse med landssvikoppgjøret. Den siste som ble henrettet her i landet var Ragnar Skancke.
En rekke metoder har vært i bruk. Hengning ble brukt fram til 1800-tallet, mens den svært brutale metoden radbrekking var i bruk fram til 1700-tallet. Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble halshogging eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene 1946–1948 ble utført med bare myndighetspersoner tilstede.
Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. Galgeberg eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som Retterstedet på Kambo i Moss kommune. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne rettersteder.